2017 raser avgårde – helt utrolig hvor fort det har gått. Men for et år det har vært. Virkelig er magisk et, og utrolig lærerikt på så mange måter. Jeg har blitt 30 år – og hittil må jeg si at jeg aldri har følt meg bedre. På alle mulige måter. 30 årene er helt fantastisk, og jeg kunne virkelig ikke ønsket meg å være noe annet sted enn hvor jeg er idag.
Helt siden slutten av januar har jeg lært så utrolig mye om meg selv som jeg ikke har hatt mulighet til å finne ut tidligere. Fordi det ikke har vært rom til det. Fordi mitt fokus har vært andre ting, som kjærlighet og forhold for eksempel. Jeg har vokst så mye som person, sett ting i andre perspektiver, blitt mer obs på hva som er destruktivt, hva man trenger, hva man vil ha og hva man ikke vil ha. Hva man kan tillate seg selv å finne seg i – hvor grensen går.
Året har vært fylt med jobb, opplevelser, muligheter, reiser, nye bekjentskaper, spenning, noen skuffelser, mange tanker, nye planer, nye mål, noen overraskelser. Noen “åpenbaringer” om jeg kan kalle det det, i mangel på bedre ord.
Året har mest av alt vært fylt med mennesker som betyr alt for meg, som gir meg så mye, som ser meg 100% for den jeg er – som kjenner meg på godt og vondt, og som alltid støtter meg, og er stolt av meg. Og som sier det – og det er noe alle trenger å høre! Det er uslåelig, og det aller viktigste for meg. Mennesker som betyr alt for meg, i hele verden. Som får meg til å føle meg hjemme, trygg, som aldri dømmer, og som lar meg være fullstendig ufiltrert.
Den beste følelsen jeg kan ha i verden, er når jeg ser hvor mange som vil meg godt, som alltid vil være sammen, som ringer, sender meldinger, vil være sosiale, vil dra på turer, inviterer. Som ler både med en og av en, som ser alle sider man har som menneske. “Produktet Lene Orvik” som man ser på blogg, på snap, på instagram, er jo ikke den personen Lene som mine nærmeste ser.
De menneskene, som uansett, til tross for den jobben jeg har og det jeg gjør, elsker meg for akkurat den er jeg er. Mennesker som gir energi istedet for å stjele, som ikke dømmer, som aldri misunner. Jeg er så utrolig rørt over hvor mange av akkurat disse menneskene jeg har i livet mitt. HERREGUD!! Jeg føler meg utrolig priviligert, og rik! Rik på de viktigste tingene i livet. Det ekte, og det gode. En god venninne av meg sier alltid – vis meg hvem du er sammen med, så skal jeg fortelle deg hvem du er. Den setningen er så sann, og så vis ♥
Til tross for utrolig mange eventyr, og oppturer – så skal jeg ikke legge skjul på at jeg har fått gjennomgått dette året også, jeg har hatt mine runder med “juling” – men jeg lar meg ikke påvirke av det. Det er min største styrke – og den har jeg alltid hatt. Jeg er utrolig sterk psykisk og det skal mye til for å knekke meg. Men så lenge jeg vet at jeg har folk rundt meg som bare vil meg vel, som nesten ikke kan vente til vi skal være sammen neste gang, hvor det alltid er rom til å løfte hverandre opp, så vet jeg at, jeg er et bra menneske som folk setter pris på. Hadde jeg vært et sånt type menneske som mange omtaler meg som i enkelte forumer, så hadde jeg aldri hatt alle menneskene jeg har i livet mitt. De hadde forsvunnet, en etter en. Men de er der. De er alltid der, og det stopper ikke opp med sånne mennesker i livet mitt heller. Og så lenge jeg vet det – så vet jeg også at jeg fortsatt er den Lene som jeg alltid har vært.
Det er mange ting i mitt liv som bare de nærmeste vet om. Såre ting, som er vonde. Som er så vonde og tunge og som har gjort at man i veldig mange tilfeller har fortrengt de, eller prøver å fortrenge. At man har måttet være steintøff i situasjoner hvor man egentlig bare skal være så sårbar man bare kan. Men jeg er alltid positiv! Til tross for ting som jeg har opplevd. Det handler om at man velger sin egen vei, alle har et valg. Og jeg har tatt mine. De har aldri vært feil.
Hva kommer til kjærlighet, så er det det nydeligste jeg vet om. Og det finnes ingen opplagte råd for kjærligheten, men – det viktigste er å forsøke å bli så hel som mulig selv. Jobbe med det som føles feil, våge å kreve god kjærlighet, og la mindre god kjærlighet forsvinne ut av livet. Det finnes god kjærlighet for alle ♥
Noen av de viktigste tingene jeg har lært dette året, er blant annet – at alt som er destruktivt, og som krever mer enn det gir- må forsvinne ut. Og fokuset skal alltid være på det, eller de som gir. Du vet den godfølelsen du sitter med etter du har gjort noe, eller vært med noen som gir deg påfyll? Det er der fokuset skal ligge. Og det destruktive skal man tillate seg å kutte. Og man skal ikke trenge å ha dårlig samvittighet for det heller.
Jeg er et samvittighets menneske, det har jeg alltid vært. Og det er nok en av mine svake sider. Jeg skal alltid hjelpe, løse andres problemer, alltid være tilgjengelig, alltid fikse alt, og gi, gi, gi. Men jeg har innsett at… Man skal gi til de som fortjener det – for det er det eneste som betyr noe! Og ikke la samvittigheten ta overhånd. Selvrespekt for egen person. Det er så viktig. Vit hva du fortjener og ikke fortjener, og hva du absolutt IKKE finner deg i. Sett grenser, stå opp for deg selv, kjemp. Ikke la deg bli tråkket på. Aldri.
Jeg har lært meg at jeg er en ganske lukket person. Og det har vært en overraskelse for meg selv. For mange er jeg som en åpen bok. Men min forsvarsmekanisme er at jeg setter opp vegger for å beskytte meg selv. For i veldig mange situasjoner har jeg måttet være så sterk. Så utrolig sterk. Det gjør at jeg sakte men sikkert har bygget vegger rundt meg for å unngå å bli skuffet, og såret.
Jeg er alltid positiv, jeg gir alltid mye i alle sammenhenger, av og til kommer det en dårlig, og vond dag, og da tillater jeg den å komme. Dagene som kommer i etterkant, er så utrolig oppløftende! Fordi man nettopp tillater seg å være sårbar, og takler det. Jeg er aldri sint, eller sur – med vilje. Men. Når jeg blir såret og skuffet – reagerer jeg med å bli beintøff, iskald og til tider sint. Og de som kjenner meg, helt innerst inne – det vet det. De vet at når jeg blir det- så er det bare fordi den lille skjøre jenta i meg, har blitt såret, eller føler seg tråkket på.
Akkurat sånne ting er utrolig lærerikt å oppleve. Nettopp fordi det da blir lettere å takle eventuelle nedturer og skuffelser så mye bedre.
Jeg har lært meg at jeg elsker å være alene. Jeg trives så godt i eget selskap. Å være hjemme, alene – er noe av det fineste jeg vet om dagen. Finne roen, tryggheten i seg selv, hvilepulsen og være alene med tankene mine. Helt fantastisk. Jeg har også lært meg at det å utfordre seg selv er en utrolig følelse. Denne sommeren har jeg reist mye, fordi at jeg vil, og kan! Jeg har vært med venner, men jeg har også reist litt alene, vært alene, flydd alene- det er en så deilig mestringsfølelse og jeg nyter det!
Jeg har lært meg at jeg alltid klarer meg selv. Jeg har alltid klart meg selv. Aldri i mitt liv vært økonomisk avhengig av noen, alltid tatt egne valg, alltid skapt mitt eget, og alltid fulgt min egen magefølelse.
Når motgangen står på som fullt, når vonde ord og usannheter hagler fra mennesker som overhodet ikke har noe grunn for å uttale seg -det er da jeg blomstrer mest. Det gir meg styrke. Fordi jeg vil vise- vise at jeg kan, og at jeg får det til. Jo mer motgang – mer motivasjon.
Jenta som bor i Lene, som offentligheten ikke ser, er en sterk jente – men også en jente som trenger trygghet, og støtte. Som alltid skal klare seg selv, men som aldri i verden kunne klart seg selv – uten de viktigste brikkene i livet. Og for de er jeg evig takknemlig.
Den aller viktigste brikken- den er jeg ikke klar for enda. Men jeg vet at jeg er klar når jeg er så hel som mulig selv. Den personen som man bare ikke kan klare seg uten, som skal bli den viktigste familien du har. God kjærlighet kommer. For alle ♥ Når tiden er inne.
Så vil jeg avslutningsvis si at. Dette er det livet man har. Og det skal leves, nytes, og utforskes akkurat som en selv vil at det skal. Man lager sin egen vei, tar sine helt egne valg, er sin helt egen person.
Mine viktigste styrker dette året så langt – selvrespekt. stå opp for seg selv, skape, nyte, være snill, være alene, kjempe og sloss, vise kjærlighet og respekt, ha godt humor og gi til de som fortjener. Spre glede og godt humør, gi alle en sjanse, stå opp for det som er urettferdig, og forsvare de som fortjener det. Og.. Slippe folk inn. Slippe de forbi veggene, forbi den beintøffe jenta og slippe de helt inn.
Og at noen av de som forventer all verden av deg, ikke har rett til å forvente. Fordi de ikke har gitt nok selv. Det skal alltid gå to veier.
Jeg har lært at – jeg ikke alltid trenger å være beintøff, at jeg ikke alltid trenger å klare alt selv, takle alt selv. At det er lov å strekke ut en hånd og be om hjelp, og at det fineste er.. At jeg har lært meg å vise at jeg også er sårbar.
Man blir et finere menneske når man klarer å vise at man bare er et menneske.
Og til dere som betyr verden for meg. Jeg elsker dere ♥
