Det er vanskelig å blogge om andre ting om dagen, det håper jeg dere forstår – noe jeg vet dere gjør. Tenk at denne tragedien er den verste som har skjedd siden 2 verdenskrig. Det er ubegripelig. Tenk at ÈN mann har forsaket så mye forferdelse, så mye smerte, og så mange tap. Jeg ble rett og slett kvalm da jeg så overskriften på vg da jeg våknet idag tidlig. “Grusomt, men nødvendig” Det var uttalelsen han kom med. Nødvendig?! Jeg blir fra meg av sinne. Et monster i mine øyne. Kald og følelsesløs. Hva var det som var nødvendig? Hva var det han oppnådde? Jeg håper straffen til denne mannen blir den strengeste straffen i Norges historie. Uskyldige menneskeliv, en urettferdig, urettferdig verden. Hvorfor er noen mennesker skapt sånn? Man lever en gang i livet, hvorfor leve det på den måten? Vanskelig å forstå. Stoltenberg holdt en fantastisk tale idag. Et lite utdrag ” I dag er det tid for sorg. Idag skal vi tillate oss å stoppe opp litt

Minnes de døde. Sørge over dem som ikke er mer. 92 menneskeliv er gått tapt. Flere er fortsatt savnet. Hver og en av de som er gått bort er en tragedie. Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie. Fortsatt strever vi med å begripe omfanget. Mange av oss kjente noen som er borte. Enda flere vet om noen. ” Som jeg skrev igår så er det viktigere enn noen sinne med samhold og omsorg for hverandre. Fortelle hverandre hvor glad man er i hverandre, hvor mye man bryr seg. Vit at min dypeste medfølelse rettes mot alle rammede og skadede. Livet er så alt for skjørt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren