Dette høres kanskje klisjé ut. Og dere har hørt det før. Men, vi lever dette livet én gang. Vi er så heldige at vi har fått dette livet i gave! Det er jo en gave. Om jeg setter meg ned og tenker over verden, kan jeg bli helt skrullete. Av og til føler jeg at vi er playmomen i en større sammenheng. Skjønner du hva jeg mener? Det sies at vi mennesker kun bruker 10 % av vår hjernekapasitet, hva kan noen prosenter eller mer bidra til? Verden og mennesker er et mysterium, sånn er det bare.

Jeg har tatt ett oppgjør med meg selv, jeg har innsett og jeg har tatt grep. Grep om mitt eget liv, og min egen hverdag. Jeg vil leve i nuet, jeg vil  ikke la den sosiale verdenen vi er inne i ta over hvem jeg egentlig er som person. Og allerede etter 4 dager, merker jeg store forskjeller. Det vil ta tid, men jeg er 100 % innstilt på å gjøre dette, og jeg kjenner det virkelig har gjort noe med meg. Av og til må man bare ta ett oppgjør med seg selv. Det hjelper ikke alltid at alle rundt deg forteller deg hva du skal og ikke skal gjøre, at du må bremse, jobbe mindre, være mer tilstede, du må innse det selv. Og det har jeg gjort. Jeg føler meg mange kilo lettere allerede.

Det er mange ting i livet som gjør at man får en bedre livskvalitet. Det er forskjellig fra person til person, og jeg sitter ikke på noe fasit. Men jeg kan komme med noen tanker og refleksjoner på hva som kan bidra til bedre livskvalitet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Først og fremst vil jeg si at du er bra nok. Uansett hvordan du selv føler det. Jeg kjenner flere som er usikre på seg selv, jeg sier at det skal de ikke være. De har fantastiske personligheter, utstråling, sjarm og tilstedeværelse. Det er det som gjør en person fin. Det er ikke alltid utseende som er viktig. Og det høres kanskje ironisk ut, siden det kommer fra meg. En jente som har vippeextensions, falske negler og brystimplantater.. Men jeg mener det, fra bunnen av mitt hjerte. Får du vist hvem du er gjennom personligheten din, og hvem du virkelig er på bunnlinjen, kommer du langt. Det er personligheten som gjør deg til det mennesket du er ♥ Jeg elsker mine nærmeste for den personligheten og tilstedeværelsen de har.

1. Ta ett oppgjør med deg selv, om du føler for det. Det kan være ting som gnager, som gjør deg mindre lykkelig, som ikke føles 100 % .. Ikke la det fortsette å gå i den samme duren, og tenke at det er greit. Det er ikke greit. Plutselig en dag møter du veggen. Ikke la presset ta overhånd, hverken fra deg selv, eller andre. Gjør noe med det.

4 dager etter at jeg tok ett nødvendig oppgjør med meg selv, føler jeg meg mye mer tilstede. Jeg rakk og støvsuge i går ettermiddag liksom, det er for meg et stort steg den riktige veien. Uansett hvor dumt det høres ut. Jeg tar meg aldri tid til dette ellers i hverdagen, for da er jeg opptatt med jobb, og sosiale medier. Skjønner dere hvor dumt det høres ut? Når jeg reflekterer over det, fy søren jeg føler meg som ett nytt og bedre menneske allerede, kun 4 dager inn i min nye tilværelse. Og jeg skal bli her. Jeg nekter noe annet. Jeg har gått fra 10/15 snaps om dagen til 3/5. Jeg har innsett at det ikke er viktig å dokumentere ALT jeg gjør. Heller motsatt, det er jo kjedelig. Man blar jo bare forbi sånne stories, jeg er sånn selv. Men om det er en story som faktisk inneholder noe du synes er viktig den dagen, noe som har gitt deg en spesiell følelse, eller noe du vet kan gi inspirasjon til andre, da har du gjort noe riktig. For meg føles det sånn i hvertfall. Dette er tanker jeg gjør meg underveis.. Jeg skal ikke lengre legge ut en instagrampost fordi jeg føler jeg må det, fordi jeg må levere, fordi noen venter. Det er ingen som venter. Ikke på instagram. Jeg skal dele innhold på instagram når det faller meg helt naturlig, og når det er noe å dele. Ikke ellers. Jeg skal oppdatere bloggen én gang om dagen, og om jeg ikke har noe å dele, da lar jeg heller være. Man skal føle seg inspirert og kreativ til å dele, ikke bare dele fordi man har forventninger til seg selv. De forventningene jobber jeg med å få bort.

De siste dagene har jeg skrudd av rundt klokken 17, jeg har nesten ikke delt en snapstory på kveldstid, og har jeg gjort det – har det vært fordi jeg ønsket å dele ett øyeblikk som gav meg en spesiell følelse. Telefonen har vært på lydløs, jeg har lagt den igjen hjemme, og jeg har ikke brukt ettermiddagen min og kveldene på å sitte på telefonen. Det føles så bra, bedre enn noensinne. Endelig! Jeg har gått turer med Levi og hatt fult fokus på henne og omgivelsene rundt meg, jeg har spist middag med Gard uten å ta bilde av at den blir laget, er ferdig etc. Jeg har hatt kvalitetstid med mine fantastiske venninner, uten å dokumentere det. Dette er store steg i riktig retning, for meg. Jeg er tilstede. På en annen måte..

Denne sommeren skal jeg ta meg ferie. Ordentlig ferie. Reise på fjellet, sove i telt. Ikke dokumentere. Jeg skal forhåndsskrive poster, og la macen være igjen, Jeg skal nyte, føle, og være ♥ Som et normalt menneske som skrur av. Jeg skal ikke stresse, fordi jeg føler folk venter, det er jeg som skaper de forventningene selv. Jeg vet at dere er der fordi dere har lyst, om jeg ikke oppdaterer på noen dager, så må jeg lære meg å tenke at dere fortsatt er der. Fordi dere vil ♥

Det er ikke mange bilder som har blitt tatt de siste 4 dagene. Jeg har kun tatt bilder av ting som kan gi meg noe i ettertid. Som jeg kan smile av, tenke tilbake på at det øyeblikket gav meg noe. Og det gjorde det. 3 timer i skogen med Levijenta mi og Espen. Mobilen stuet bort, gode samtaler, naturen, nuet.. Dette bildet kommer jeg til å sette pris på, om 1, 2, 4 år. Derfor tok jeg det. 

2. Ta ett oppgjør med noen andre om du føler for det. Om det er en venninne, et familiemedlem, kjæresten, jobben. Hvorfor skal du gå å være misfornøyd? Jeg kan love deg én ting. Den aller beste løsningen er å gjøre noe med det. Bit i det sure eplet, få det unna. Fortell hva du tenker og føler, hva du ikke er fornøyd med. Du vil, mest sannsynlig bli møtt med enten fornektelse eller forståelse. Kanskje blir du overrasket? Kanskje er den andre parten enig? Det hjelper ikke at du tenker negative tanker om jobb, eller noen i livet ditt, om du ikke kan gjøre noe med det. Det må ut. Det gjør kanskje vondt å dele, men man føler seg så mye lettere etterhvert.

Jeg har vært gjennom dette selv, flere ganger. Og utfallene av samtalene har ikke vært annet enn positive. Og det har endret seg til det bedre. Det har gjort at ting har blitt lettere, at jeg har følt meg lykkeligere, mer motivert, giret og kreativ.

3. Fjern ting som gjør at du får en klump i magen, som gjør at du tenker negative tanker. Om du ikke trives med noe, må du gjøre noe med det. Jeg hadde en gang en jobb, som virket bra. I begynnelsen.. Etterhvert kjente jeg på hele kroppen at… Dette er ikke meg, dette er ikke for meg, jeg trivdes ikke, det føltes feil. Sånn gikk jeg, i lang tid, og følte på det. I negativ retning. Jeg hadde vondt i magen, klump i halsen, jeg kjente på hele kroppen at det var feil, kroppen sa i fra. Til slutt sa jeg i fra, og det er jeg så glad for. Følelsen man får i etterkant er ubeskrivelig.

For noen år tilbake bestemte jeg og Gard oss for at vi skulle ta dykkerlappen, for å ha en aktivitet sammen som igjen skulle gi oss mange fine opplevelser. Jeg ville i utgangspunktet ikke, rett og slett fordi jeg har en dødsangst som ikke ligner noe. Dette på grunn av bilulykken jeg var med i som barn. Den slipper ikke helt taket. Jeg ble likevel med, jeg ville glede han! Teoribiten gikk så det suste, men det var når alt det praktiske kom, at det skjærte seg. Eller jeg visste det ikke, før kroppen begynte å si ifra. Jeg gikk meg en ubehagelig klump i halsen, hver dag. Det føltes ut som jeg ikke kunne svelge ordentlig, og på et tidspunkt trodde jeg at jeg hadde fått kreft i halsen. Det er så mange tanker, rundt hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Men jeg fant det ikke ut. Jeg hadde en vond følelse i magen, og klumpen ble større for hver dag som gikk. Jeg begynte å kjenne på at jeg ikke trivdes.. Jeg googlet (ikke bra den googlingen alltid, men..) Angst. Det var angst. Angst for å dykke, angst for og hyperventilere, angst for at slangen skulle falle ut av munnen og for at jeg ikke fikk puste. Angst, angst, angst. Jeg trakk meg umiddelbart, leverte tilbake utstyret og kjente at dette var det aller viktigste for meg å gjøre akkurat da. Klumpen forsvant, den vonde følelsen i magen forsvant. Jeg kvittet meg med noe som plaget meg, og det har aldri føltes bedre! Nei vel, så har jeg ikke dykkerlappen da, men det var ikke riktig for meg. Jeg trivdes ikke. Kroppen trivdes ikke.

4. Snakk med noen. I dagens samfunn tror man kanskje dette er tabu. Nei. Det er det ikke. Det er helt menneskelig og snakke med noen som er objektive. Som kan hjelpe deg på vei, få deg til å tenke annerledes. Sortere tanker, sette ting i system, få deg til å kjenne på hva du virkelig føler..

5. Ikke døm. Hva godt får du ut av det? Får du en bedre selvfølelse? Jeg skal love deg én ting, det skal mye til for at man ikke liker en person. Det er greit og ikke like, men man må prøve. Man kan gjøre seg opp en negativ mening om en person, men som oftest er denne meningen helt annerledes i virkeligheten. Personen er god, personen er ikke en bitch eller et dårlig menneske, personen har et godt hjerte og gode verdier. Man må gi hverandre en sjangse ♥ Jeg fikk en kommentar i går som jeg ble bedt om og ikke godkjenne. Jeg gjorde det ikke, jeg sendte personen en mail, med ett takk. Hun innrømmet at hun hadde mislikt meg, og skrevet unødvendige og negative kommentarer. Kun fordi hun ble påvirket av venninnen sin som kun snakker negativt om meg. Men hun innså nå at alt det negative som kom ut av munnen hennes var av misunnelse, og hun ville beklage seg for at hun hadde blitt påvirket.

Det synes jeg var fint. Tusen takk til deg, det betyr mer enn du aner. At man faktisk kan innrømme feil, at man kan gjøre feil, men deretter gjøre opp for seg. Noen ganger kan det tilgis, andre ikke. Men man må prøve ♥

Finn ditt sanne jeg, det vil nok få deg til å føle deg så mye mer lykkelig. På innsiden!