Jeg har alltid vært “fyrverkeri-Lene.” Lene som har full kontroll, til en hver tid. Som alltid planlegger, fikser og ordner. Som alltid på merkelig vis alltid får tid til alt. Som aldri sier nei, som får dårlig samvittighet om hun sier nei. Som alltid skal rekke over alt og alle. Som aldri har ro, som alltid har en never-ending energi! Men en dag sier kroppen stopp, og man møter kanskje veggen. Jeg har ikke møtt veggen, men jeg kjenner på hele meg at jeg må stoppe opp. Jeg må rett og slett stoppe opp. Og puste. Og ta inn alle inntrykk som livet, hverdagen og de rundt meg gir meg, være tilstede. 100 %.. Selv om jeg allerede gjør det, jeg er tilstede, men ikke 100 % – og det sliter i meg, det er en uro jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.
Jeg orker ikke presset lengre, mitt eget press. Ingen andre sitt, men mine forventninger til meg selv. Og jaget, jaget på livet, jaget på og ikke gå glipp av noe, det er der.. Konstant! Jeg presser og presser og presser meg selv, til å rekke over alt, bli bedre i alt, overgå meg selv. Og det verste av alt er at jeg ikke klarer å la det ligge. Jeg har en rastløshet som ikke ligner noe, men også en energi som ikke ligner noe, og det er jo positivt! Jeg har alltid en positiv driv, en god energi og en livsglede som alltid er på topp!
Likevel er det det å kjenne på det konstante maset i mitt eget hode. Jeg må rekke over alt jeg har satt meg som mål den dagen, jeg må svare på alle meldinger, jeg må poste blogginnlegg, jeg må poste instagram og snapchat. Jeg må, må, må – hele tiden. Jeg er lei. Lei av å være en som konstant jager. En som jager tiden. Jeg har alltid dårlig tid! Og det er kun meg selv som kan for akkurat dette.
Jeg vil bli den jenta som klarer å la jobb være jobb. Ikke la jobben bli livet. Selv om jobben min er livet. Men det kan ikke gå utover alt annet. Ja, dette er en jobb jeg har valgt selv, og jeg elsker den jobben! Elsker å styre min egen hverdag, være kreativ, inspirere, og jeg er heldig – kjempeheldig som har denne jobben. Men det handler om å finne en balanse, for og ikke fullstendig overkjøre seg selv.
Jeg har noen spørsmål til meg selv, når jeg ser tilbake på gamle bilder.. Hvor er den jenta som satte pris på de små tingene i livet? Og som nøt de til det fulle? Jo, hun er her hun. Men hun blir overskygget av så mye annet. Så mye spennende, og kanskje.. Overfladisk? Hun er i en boble av alt som skjer i den sosiale verden. Telefonen er livet mitt, macen er livet mitt. Hva har skjedd? Jenta med gode verdier og sunn fornuft er der, men hun forsvinner litt i en virvelvind at ting som skjer i livet, ting som kanskje ikke alltid er så viktig? Hva med det som faktisk ER viktig? Hva med å stoppe opp og tenke over det i blant. Hva man vil, hvor man vil, menneskene rundt seg, opplevelsene. Opplevelser som burde være der uten at kameraet er der? Kameraet er alltid der, hvorfor? Hvorfor skal man alltid dokumentere alt som skjer? Det har blitt en avhengighet, jeg har hektet meg inn i et kaos av bilder, likes, forventninger. Jeg må oppdatere konstant, det er en avhengighet, jeg føler folk venter. Selv om de ikke gjør det. Jeg blir stresset om jeg ikke poster her på bloggen, om jeg ikke svarer på kommentarer, om jeg ikke legger ut på snapchat, eller insta. Ja, det er jobben min. Jeg lever av dette, og igjen så må jeg få sagt at jeg elsker det, virkelig! Men ikke til en hver pris.
Jeg kan ikke lengre la sosiale medier ta over livet mitt. Jeg må klare å legge fra meg jobben klokken 17.00, som normale folk. Jeg må det, for min egen del. Jeg må ha fri. Fra sosiale medier, fra telefonen, fra bildene, fra forventningene. Jeg må være Lene. Og bare Lene når klokken slår 17. Jeg må være der for Levi, Gard, venninner, familie, for meg selv. Jeg må være der for tankene mine, slik jeg rekker og tenke over hva jeg vil. Over fremtiden.
Er det noen som kjenner igjen denne følelsen? Av og ikke klare og kjenne på følelser, og planer for fremtiden? Jeg er helt sikker på at jeg ikke er alene.
Dagene fyker avgårde, timene flyr, jeg begraver meg selv i jobb. Jeg kapper mot tiden, jeg stresser alltid, konstant altså. Fyker hit og dit. Og heldigvis, på merkelig vis klarer jeg å være der for de jeg er glad i, og det er jeg. Ofte. De setter pris på meg, og den personen jeg er, og det merker jeg. De er der, hele tiden, på godt og vondt. De står meg i ryggen, de og vi gir hverandre støtte og gode ord. Denne sosiale verdenen har ikke gjort at jeg har mistet noen, eller skjøvet noen vekk, heldigvis. Heldigvis! De rundt meg er det aller viktigste. Men jobb og karriere er også så utrolig viktig for meg, men det kan ikke være viktigere enn meg selv, om mine egne følelser. Det blir feil. Man kan ikke alltid jage, jage på å bli bedre, jage på å legge ut det fineste og beste bildet, de beste snappene, de beste tipsene. Det må komme naturlig. Og når det ikke lengre gjør det, må man stoppe opp.
Jeg går rundt på gaten, med musikk i ørene. Og ser opp, for en gangs skyld, ser jeg opp. Og ser på alle rundt meg. Ingen andre ser opp. Alle ser ned, på telefonen, de er i en boble av en sosial verden, av nyskjerrighet, fordømmelse, misunnelse, hat, glede. Jeg misunner de som ikke er i en boble, som tar i mot alt det livet gir en 100 %, uten og måtte fange det på telefonen sin først.
Det er kanskje rart at nettopp jeg tar dette opp, siden jeg er midt i det. Det er jobben min, det er dette som gjør at hverdagen går rundt. Men, når man virkelig åpner øynene sine og stopper litt opp, ser man hvor ille det faktisk har blitt. Det var ikke sånn da jeg startet å blogge. Da handlet det om bloggen min, og inspirasjonen jeg så gjerne ville vise. Nå er det alt for mange kanaler man skal ut i.. Hva blir det neste?
Jeg for min egen del, må lære meg og skru av, sortere tankene, leve i nuet. Gå en tur med Levi uten og måtte dokumentere det. Gå på en middag med Gard eller venner uten og måtte ta bilder av det. Jobben skal være jobben, innenfor en viss tidsramme, alle trenger fri, og jeg også. Hodet mitt er konstant på. På jobb! Og jeg har skjønt at det er på tide å ta ett oppgjør med meg selv. Sortere, lete frem følelser og sette seg mål. Jeg må finne meg selv. Utenfor den sosiale verdenen.
Jeg er Lene. Den snille, omsorgsfulle jenta, full i livsglede og positivitet. Hun som alltid stiller opp og sier ja, hun som elsker de hun har i livet sitt over alt på jord. Hun som har gode verdier, og som er nede på jorda. Jeg har ikke glemt det. Jeg er der, men jeg har også blitt en annen. En annen som jeg kanskje ikke liker helt. En som kan virke overfladisk, for andre. Men som ikke er det. Jeg vil ikke virke overfladisk. Jeg vil være meg selv
♥
Dette må vere ditt beste innlegg!
Det kan ikkje vere enkelt å ha det sånn, og alltid vere på farten og alltid føle at man må levere – det må vere veldig slitsomt. Pass på deg sjølv og lev i nuet 🙂
Eg møtte deg på eitt bloggevent for ett par år sida, og eg må sei eg fikk inntrykk av at mange av dei som var der var veldig høgt oppe, men ikkje du. Du var full i energi og godt humør, men viktigaste av alt – snill. Tok deg tid til å prate med meg og venninna mi som alltid har lest bloggen din 🙂
Håpa du finn balansen!
Tusen takk Terese. Det er godt å lufte hjertet litt i blant også. Til dere <3 Ikke bare til de rundt meg..
Åh, takk. Det var veldig kjekt! Jeg bryr meg virkelig om leserene mine, og det er viktig for meg at dere får se hvem jeg er 🙂
Stor god klem til deg <3
du er god <3
Takk snille <3
Har ikke fulgt bloggen din så lenge (har tydeligvis levd under en stein, haha), følger deg jevnlig på Snap nå, og må bare si kjapt at du er helt nydelig! Du virker så ekte, søt og jeg digger å følge deg 😀 You rock!
Hehe så søt du er <3 Takk Janniche 🙂 Det betyr mye! (Levd under en stein, hehe så søtt) <3
Dette innlegget (http://sophieelise.blogg.no/1466071660_dans_dukke_dans.html) minnet meg om deg. Du har ikke gått på et event, vært på trening, gitt Gard en gave eller spist en bolle med cottage cheese og blåbær hvis du ikke har dokumentert det. Det er så synd at det har blitt sånn. Som om du må få en bekreftelse på at du gjør så mye bra. For det går faktisk an å være snill, gjøre noe viktig, gi penger til en fattig, støtte en organisasjon, spise sunn mat og trene uten å vise hele verden det. Det er sånne folk jeg blir imponert av hvertfall.
Hmm, hva vet du om det? 😀 Litt dømmende i skrivingen her synes jeg.. Men det er jo ditt synspunkt 🙂
Dømmende var dine ord, Lene. Jeg synes ikke du virker så ekte på bloggen som du gjorde før, men det har vært spennende å lese om oppussingen 🙂 Og når du går i selvforsvar på kommentarer, da frister det ikke å kommentere igjen for Celine.
Jeg leste innlegget anderledes, ikke at det var retta spesielt mot deg, men mot samfunnet. Altså, at man ikke har kysset kjæresten hvis det ikke er dokumentert. Tror du misforstå måten hun skrev på.
Ja, kanskje jeg gjorde det <3 Det var jo ikke meningen 🙂
Tror du misforstod denne kommentaren til Celine…Er jo på ingen måte en dømmende kommentar dette, det hun mener er at alt dere bloggere gjør må dokumenteres…Selv den minste lille ting…
Ja, det kan være jeg tolket den feil 🙂
Snakk om å misforstå kommentaren da…
Jada, jeg har skjønt det nå 🙂
Det er viktig å stoppe opp og tenke seg om en gang i blant, det har vi alle godt av. Å dele og inspirere andre gjennom sosiale medier er gøy, men det må ikke bli der man lever. Det høres veldig fornuftig ut og legge fra seg jobb etter kl 17! Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å være ferdig med eksamen og flytte hjem til Norge om noen uker. Jeg vet at jeg ikke er lykkelig nå, men jeg vet at det blir bra å komme hjem til Norge og leve mitt lykkelig liv der. For lykke er en god følelse og jobb/skole bør ikke ødelegge det. Takk, for fint innlegg, Lene! Håper du føler deg bedre ved å ta tiltak i det som plager deg 🙂
Helt enig. Det må ikke bli der man lever, der sa du det veldig godt!! <3 Åh, så hyggelig for deg!! Ja, det er bra man vet hva som gjør en lykkelig <3 En god følelse! Stor klem til deg <3
Nydelig innlegg av deg.. Jeg kjenner deg jo ikke annet enn gjennom sosiale medier men jeg har tenkt at du ikke er overfladisk i det hele tatt. Jeg føler at du har en nydelig personlighet, sånn synes jeg du framstår i sosiale medier. Alle har sine interesser som moter, interiør eller hva det måtte være, du som toppblogger dokumenterer det selvfølgelig mer enn andre. Men det er jo selvfølgelig ikke det som betyr mest når man kommer til stykket regner jeg med. Nei du Lenemor du virker som ei super jente <3 Men skjønner godt at du har behov for å koble av du også som alle andre som jobber fra 09-16.. God klem til deg <3
Takk Mette 🙂 Hehe, det er godt og høre altså. Og nei det er ikke det som betyr mest når det kommer til stykket <3 Takk for fine ord 🙂 Setter jeg pris på! Stor klem
Jeg forstår deg så utrolig godt Lene! Jeg har fulgt mange blogger/bloggere opp i gjennom tidene, men jeg husker veldig godt at du var den aller første bloggen jeg fulgte helt med på. Har vært fast leser siden dette, og dette begynner å bli veldig mange år siden nå. Du har inspirert meg, fått meg til å le, smile og bidratt til at jeg er den jeg er i dag. Jeg er deg evig takknemlig for dette, for som jeg nevnte har jeg lest utallige blogger opp igjennom årene men du er den eneste bloggeren jeg føler at fortsatt er deg selv. Bloggen din er alltid fin og ryddig, men overhode i overfladisk. Jeg har alltid hatt det inntrykket av at du er en oppriktig god person, og når jeg leser dette innlegget nå så kjenner jeg at jeg får en klump i magen. Men det er utrolig fint at du er åpen om dette, for jeg er sikker påmalt det er veldig mange som kjenner seg igjen i denne “sosiale medier-boblen”.
Håper du får pustet litt mer ut fremover, og ingen forventer av deg at du skal kunne dokumentere alt du gjør eller blogge tre ganger om dagen.
Jeg føler meg heldig som får et lite innblikk i livet ditt, målet mitt er å ha det sånn som du da jeg er på din alder(ikke at du er gammel, er bare jeg som er 20 Hehe) dette ble kanskje en litt lang og rotete kommentar, men du fortjener virkelig en stor TAKK. Du er til stor inspirasjon for meg, og mest sannsynlig en stor del av de andre leserens dine også<3
Klemmer.
Snille Torun! Dette var en hyggelig kommentar! Takk 🙂 Kjekt og høre du har fulgt med hele veien, tusen takk for det 🙂 Man må puste ut i blant og ta pauser, blogger eller ikke <3 Hehe.. Stor og god klem til deg!
Nu kommentere jeg ikke så ofte, da jeg ikke kan skrive på norsk, men jeg har fulgt bloggen din i mange år nu 🙂 For nylig læste jeg tilfældigt den sidste side i bloggen din – side 390, og har derfra bare læst mig frem og er nu på side 286 (må le lidt af mig selv), men jeg blev så grebet og inspireret. Synes det er en kæmpe inspiration, at have læst bloggen din fra begyndelsen, hvordan du arbejdet dig op og er hvor du er i dag – DU er en kæmpe inspiration <3 men efter at have læst starten af bloggen, følte jeg også at de nuværende indlæg var lidt overfladiske og stræbende, men dette indlægget… føltes lidt som at møde den gamle Lene igen – dette er ikke ment på en dårlig måde. Håber du finder roen igen 🙂 beklager den lange kommentar.
Tusen takk <3 Ja, det er jo ikke meningen at de skal være det. Men det er også vanskelig og komme meg åpne og ærlige innlegg daglig også.. Men håper jo at innleggene jeg ellers skriver kan bli oppfattet som inspirasjon i stedet for overfladisk 🙂 Klem til deg <3
Kjære Lene!!
Jeg håper du klarer å slappe av og nyte livet, vennene dine, kjæresten din og hunden din, ikke bare løpe etter dine forventninger.. Du er god nok, flott nok, bra nok, akkurat som du er!! Kroppen din, sinnet ditt og følelsene dine trenger å ikke måtte være i høygir hele tiden! Ikke sett for høye forventninger til deg selv kjære deg, det verste er å ikke ha det godt med deg selv!!! Masse lykke til Lene, la skuldrene synke, magen få puste og gi litt F i dine forventninger!! Se verden gjennom øynene dine og ikke gjennom kameralinsen 😉 <3 Klem
Jeg er alltid i høygir 😀 Det har jeg alltid vært. Er nok en grunn for at jeg har blitt kåret til “årets duracellkanin” to arbeidsplasser 😀 Men jeg vet det er på tide og bremse litt nå 🙂
<3
Kjempebra innlegg og flotte refleksjoner! Du virker som et veldig godt menneske og som bloggleser setter jeg pris på at du viser hvem du er <3 Siden jeg har fulgt deg en stund vil jeg komme med et tips til deg. Hva med å prøve 1-2 rolige kvelder i uka? Nå vet ikke jeg hva du gjør hele tiden, men det virker som du ofte er på eventer og sammen med venner. Det er jo helt supert, og sikkert veldig morsomt, men som du skriver er det viktig å roe seg litt ned også. Prøv å koble av fra kl 17, uten mobil, sammen med din lille familie. Bilder kan du selvfølgelig ta på kveldstid, men ta dem for deg selv, ikke bloggen! Kan du bruke dem på bloggen senere er det bare et pluss, men ikke tenk jobb hele tiden. Det er viktig å stresse ned slik at du ikke sliter deg helt ut. Heier på deg!
Hehe, neida jeg er hjemme flere kvelder i uka enn det <3 Men ja, ser hva du mener <3 Stor klem
Vet du hva, dette er jeg så sykt enig i!! Sitter faktisk daglig å tenker på hvordan sosiale medier nesten har tatt over livet til mange. Jeg tar meg selv ofte i at jeg heller fokuserer på å snape, filme, instagramme en situasjon i steden for å bare nyte det.. I tilegg blir jeg nesten skremt av hvor lett det er å bare sende en snap i steden for å faktisk møtes personlig å snakke sammen. Man får så mye mer igjen av det, enn å bare ha kontakt over sosiale medier. Skulle ønske folk kunne leve mindre gjennom telefonen og mer i nuet og med hverandre, det er så viktig!!
Bah ja.. Jeg vet!! Det er crazy! Mer fokus på nuet fremover <3
Hei Lene. Har av og til misunt deg energien. Men alt har sin pris!!! Vil bare si at du er god nok!!!!!!!! På alle plan. Liker bloggen din veldig godt. Den er inspirerende og samtidig jordnær!!! Å et lite sp.mål: kjolen du hadde på i bryllupet hvilken str har du? Nydelig var du!!!
Mvh Randi
Hehe tusen takk snille! Den har jeg i den minste str, om det er 32 eller 34 husker jeg ikke 🙂 Klem
Jeg synes dette var et fint og ærlig innlegg av deg. Og er veldig glad for at du for din egen del ser at du må ta noen grep for å få et “normalt” liv. For jeg har mange ganger den siste tiden undret meg over alle party og eventer du har vært med på og for å være ærlig sett på deg som en litt overfladisk party-girl. I min verden bør en voksen jente på snart 30 ha mer ro over livet sitt enn det du har. Håper du nå får gjort de riktige valgene for dine aller nærmeste. Det er nemlig de som er det virkelige LIVET ditt.
Hehe, jeg er glad i party ja, det skal jeg ikke stikke under en stol. Men jeg er også glad i så mye annet <3 Avslapping og kos med venner, familie, Gard og Levi <3 Fjellturer, reiser, og være hjemme 🙂 <3 Klem
Har også lagt merke til at det har blitt mer og mer “vin og party”/eventer, merkevesker osv. La også merke til rekkefølgen på det du ramser opp i svaret over, det er kanskje et navn som burde falt deg inn å skrive først?
Du er ei nydelig jente, men synes du var mer naturlig og spesiell før.
Lykke til videre og god sommer.
At det er mye eventer før sommeren er helt vanlig. Det er en del av jobben min 🙂 Merkevesker har jeg ikke vært spesielt opptatt av før, men jeg unner meg det for hardt arbeid når jeg vil 🙂
Så flott innlegg Lene! Vi er alle bare mennesker, og noen ganger spesielt i blogg/musikk/ generelle markedsføringsverden vi lever i, er det fort å bli revet med. Men det viser hvem du virkelig er, når du klarer å stoppe opp, og se at du må endre retning. Og det gjelder oss alle. Bare det å være et godt menneske er nok i seg selv. Selv om vi som leser bloggen er “lesere”, syns jeg det er viktig fra et leser perspektiv å kommentere hyggelig, eller rett og slett unngå å kommentere.. 🙂 Vi er som sagt alle bare mennesker som gjør så godt vi kan. Syns du er flink jeg!
Anbefaler boken:
(CALM.
If there were a simple process that would allow you to stop worrying, and truly move forward in your life-wouldn’t you want to know about it?)
http://www.hayhouse.com/calm-2
En bok som hjelper å finne roen. Ønsker deg en fin dag:) Takk for at du delte.
Hei! Takk for fine ord 🙂 Det betyr mye. Ja, kanskje det var den jeg skulle lest i sommer 😀 😀 Takk! Skal sjekke den ut 🙂
Følger deg på snap og har ofte tenkt at du dokumenterer veldig mye og det må være slitsomt, og alltid “vise verden” alt du gjør hele tiden. Og som du selv skriver, da er du ikke 100 % tilstede. Slapp av, nyt livet. Vi forventer ikke “100 snap” om dagen! Hvis det går utover deg selv og de rundt deg, burde du heller prioritere deg selv og de 🙂 hilsen hun som ofte både glemmer og ikke gidder og ta med tlf rundt til enhver tid- det er så masete 😉
Siri, du har skrevet nesten akkurat det samme som jeg skulle skrive. Tenkte faktisk på akkurat det her i går. Det livet som bloggere lever. Det å alltid måtte dokumentere happenings og eventer nesten hver bidige dag. Lurte på hvor de tar energien fra? Men selvfølgelig det går utover noe til syvende og sist. Viktig å lytte til kroppen! Du har fortjent å skifte fokus. Lykke til!
Ja, slitsomt. Har skjønt det at det ikke er vits nå 😀 Og skal trappe ned <3 Klem
Dette er ditt beste innlegg på det jeg kan huske. Jeg har fulgt deg i åresvis, men har faktisk lest bloggen din mindre og mindre det siste året pga alt det “overfladiske” som skal skje hele tiden. Det blir selvfølgelig mer når man flytter til Oslo og havner i en mer urban hverdag, men man merker du har forandret deg. Den gode Lene er der, det vet vi, men som leser ser man at du har mistet deg selv litt midt i alt. Jeg tror du er en som vinner 100% på å ta denne stoppen og finne ut hvor du vil og hvor du er. Finne tilbake til deg selv, ta vare på Gard og Levi, familien og de som står deg nær. Til syvende og sist så et det, det eneste som teller! Lykke til og nyt dagen Lene – du er ett fantastisk menneske og jeg er sikker på at dette blir bra!:)
Det er helt sant, og det er godt jeg har sett det <3 Nå er det på tide og komme seg ut av boblen 🙂
Dette var nydelig skrevet å sikkert godt få det luftet:) Jeg må si jeg misunner deg all den energi du har til alt og alle. Håper du får pustet ut å være bare Lene:) du virker som en nydelig jente å aldri tenkt du er ovenpå her inne ihvertfall <3 Har jo aldri møtt deg,men tror nok ikke det hadde forandret mitt syn på deg
Snille deg, tusen takk <3 Det var hyggelig sagt!
<3
Så bra innlegg 🙂 stå på videre!
Bare eit lite spørsmål, koffert var ikkje Gard med i bryllupet ?
Klæm
Takk! Han passet Levi 🙂 De var på fjellet og koste seg med turer 🙂
Nå fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for kommentaren min om at du “drukner” deg selv i innlegg som er overfladiske .
Kjempefint innlegg endelig et innlegg som minner om den lene jeg har fulgt gjennom bloggen i mange år. Så personlig, sår og åpen! Nyt tiden og dagene mens du kan! Håper du finner dæ sjæl! Klemmer
Takk Line <3 Det betyr mye!
Et utrolig “ærlig” innlegg, kanskje noe av det beste du har skrevet/reflektert over. Lykke til videre Leneungen 🙂
Tusen takk Siv <3 Håper alt er bra med dere alle 🙂 Stor klem <3 Og hils!
Kjære Lene,
Jeg har fulgt bloggen din en god stund, og det er liten tvil om at du er et ressurssterkt menneske med en haug av kvaliteter som kan komme verden til nytte. Selv om jeg er takknemlig for inspirasjon på både mote- og interiørfronten kan jeg av og til rive meg litt i håret over at du stopper der. Og da vil jeg først bare understreke at jeg river meg i håret av hele Norge – meg selv inkludert – inni mellom, fordi vi synes det er nødvendig å bruke overfloden vår på Birkenstocks, Kähler-vaser og vippe-extensions. Jeg tenker på tiden jeg har brukt på blogger og Instagram, og konkluderer med at den tiden jeg bruker i sosiale medier gir meg veldig lite i retur. Jeg mener, en halvtimes tid med inspirasjon her, og morsomme tekster der, ja takk, men de fleste av oss bruker langt mer enn en halvtime på internett, og hva gir det oss egentlig?
Tilbake til deg (beklager, der beveget jeg meg lenger inn i verdidebatten enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt), og de tankene jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget ditt. Du slår meg som en person som kunne gjort verden til et bedre sted. En som har en driv, et energinivå og et engasjement som kunne fått til noe. Noe ordentlig! Og all respekt i hele verden for det du har oppnådd, men når jeg leser at du lurer på hva du skal gjøre “med livet”, og for eksempel konkluderer med at det er så gøy å holde på med interiør, river det litt i meg.
Hvis det er lov å komme med et ydmykt forslag (vil ikke kalle det verken råd eller formaning): Hvorfor ikke tenke større? Hvorfor ikke spørre hvordan DU skal redde verden? Starte en bedrift som skaper arbeidsplasser? Jobbe for et veldedig formål? Skape noe større enn merkevaren Lene Orvik?
Jeg tror du kan oppnå det du vil, og jeg synes det vil være en skam om dine talenter blir brukt på kun (!) innredning og oppkledning. Lykke til!
Det er helt sant, hva gir det oss egentlig? Når man tenker over det.. Ja.. Jeg er en person som kunne gjort noe, kanskje en forskjell? Jeg har driven til det, som du sier. Kanskje jeg endelig klarer å stoppe opp og tenke over akkurat det. Jo, det skal du få lov til, og det setter jeg pris på 🙂 Kanskje jeg allerede er på den ballen? <3 Hehe.. Vi får se utover høsten <3
Du er snill, takk for fine ord Stine <3
GOD KLEM
Fantastisk
Dette er noe vi alle må huske på, fra jenta med mobilen i hånden… Og med det logger jeg av for i dag Takk☺️
Hehe, så bra. Godt det. Fra 17 er det mobilfri! 🙂 Og jobbfri 🙂
Åh, her var det mange sannheter. Sosiale medier tar virkelig over oss mennesker, det skal være sikkert og visst. Da jeg var alene fire dager i Valencia, fikk jeg god tid. God tid til å se på folk, tenke på tanker jeg ikke rekker å tenke på i hverdagen og virkelig satt pris på livet. Det var helt fantastisk, hadde aldri vært på reise alene før jeg var der. Ellers må jeg anbefale yoga! Det er utrolig deilig – jeg tar meg selv i å ikke tenke på en eneste ting. Tror alle som lever i det evige jaget 2016 har å by på har godt av det 🙂
Logg av når det trengs, fine du! Følger deg jo også på snapchat, og synes det var så fint å se at du og Gard dro på date uten telefonen 🙂 Som du sier, man må nyte øyeblikkene også uten å dokumentere!
Ha en vidunderlig kveld!
Ja, det er helt sant. Åh, det hørtes godt ut. Bare skru helt av, og nyte. Være i øyeblikket <3 Yoga har jeg aldri prøvd faktisk, men kanskje det må til som en slags terapi <3 Klem
Veldig bra skrevet, Lenemor! Husk å pust – stopp opp. Det er nok lettere sagt en gjort. Det er skremmende hvordan sosiale medier har forandre seg.
Håper du klarer å finne en balanse, der du virkelig føler at du klarer å være deg selv. Men du skal vite at jeg ikke har inntrykk av at du er overfladisk. Du er virkelig den skjønneste og godeste Lene, har så godt inntrykk av deg. Nydelig personlighet. Er en grunn for at jeg har fulgt deg hele veien. Du gjør en super bra jobb! <3 Men det er viktig at du også kobler helt av og stopper opp. Du må ta deg fri du også, legge bort kamera, mac og tlf. Bare nyte og være til stede. Det har vi alle forståelse for.
Heie på deg, snuppa! <3
Håper mandagen din har vært fin. Stor klem til deg.
Ja, det er skremmende. Utviklingen.. Så bra du synes det Lisa, tusen tusen takk. Det betyr så mye og høre dette fra deg <3 Du er en trofast følger 🙂 Jeg skal være flink å legge vekk, mye flinkere <3 Gleder meg til deg! Klem
Du er rett og slett bare den beste jeg vet om fine Lene mor <3
Love you forever!
ÅÅÅÅ <3 Min kjære bestis <3 TAKK. Love you too!
Jeg har utfordret meg selv til å legge bort mobil og ipad/pc hver dag fra kl 17. Jeg har sluttet å ta så mye bilder, istedenfor suger jeg til meg øyeblikkene og lever dem istednfor. Har kuttet ut mesteparten av sosiale medier, og lever nå mitt liv istedenfor å lese om hvordan alle andre lever sitt liv. Tror det er en stor tankevekker, om man ønsker å leve livet sitt gjennom en liten skjerm, eller faktisk oppleve livet gjennom sansene våre. Har fått et mye bedre liv etter jeg gjorde dette! Tro meg, du ville bli overrasket over alle forandringene. Utfordrer deg til det samme 🙂
Så bra!! Det høres supert ut, flink er du. Man trenger en liten tankevekker. Gleder meg <3
Utrolig fint og ærlig skrevet. Håper du klarer å skru av litt oftere, tror du kommer til å ha veldig godt av det. Jeg heier på deg, og har gjort det i flere år nå. Var godt å lese noen litt dypere tanker, det viser at du faktisk har beina godt plantet på jorda, og det er det ikke lett å lese om på blogger lengere. Alt skal være perfekt, og det er trist i og med at ingen egentlig selv føler de har det perfekt. Stor klem fine Lenemor, du har mange lesere som ikke kommer til å ha noe problem med at du tar noen timer fri hver dag, vi trenger alle det!!
Tusen takk Matilde, det betyr mye 🙂 Det er ingen som har det perfekt, det er helt sikkert. Vi er bare mennesker <3 Klem
Hei Lene! Jeg har lest bloggen din i alle år, og har alltid sett opp til deg og det du får til. Du virker som en jente med kjempefine verdier og mange gode tanker. Jeg synes virkelig det skinner gjennom både på blogg, Instagram og Snapchat. Stå for det du føler, og det er virkelig viktig å sette seg ned og bare “høre” på sine egne tanker i blant. Trust me, jeg har virkelig måttet gjøre det selv med tanke på jobb og alt som skjer i tillegg. Stå på Lene, du virker veldig god! Ha en fin tirsdag <3
Så snill du er, tusen takk for fine ord Kristin <3 Man må rett og slett ta et lite oppgjør med seg selv i blant 🙂 Klem
Viktig og fint innlegg….Sosiale medier har tatt helt overhånd i samfunnet vårt! Snapper, insta, face, ja, you name it….
Ja.. Vet.. Tenk på hvordan det er nå i forhold til hvordan det var før i tiden! Hjelp! Litt skummel utvikling..Klem
Kjære Lene❤️ Dette er det beste innlegget jeg har lest på lenge,og jeg er så glad for at du sier de tingene du gjør! For jeg har alltid oppfattet deg som en god og jordnær jente,og i den siste tiden har jeg faktisk følt litt det du sier,at du har forsvunnet litt i denne “overfladiske” verden. Og bare det at du er så selvbevisst at du ser det sier mye om hvor jornær og hvor lite overfladisk du faktisk er! Og jeg skjønner godt at det er lett for å glemme seg litt,spesielt som blogger,det hadde jeg garantert gjort selv også. Så bare det at du innser dette er SÅ viktig,og jeg er så glad for at du passer på deg selv! Ønsker deg alt godt videre med både kjærligheten og bloggen ☺️ Stor klem
<3 Klem tilbake Ingvild!
Syns du ikke det er litt ironisk at..du føler du vil dokumentere AT du skal dokumentere mindre? Jeg mener, hvis du ikke vil være like aktiv i sosiale medier og ellers så mye som før, hvorfor ikke bare “gjøre det” liksom?
Det må være lov å lufte på følelser og tanker i blant 🙂 Det handler ikke om at jeg MÅ dokumentere det. Men jeg følte for å skrive om det. På min egen blogg, der jeg heldigvis skriver om akkurat det jeg vil 🙂
Hei Lene! Har lest bloggen din lenge og lagt merke til alt du skriver om her. Du har blitt mer opptatt av set overfladiske, det alle andre forventer, og det som alle andre blogger også tilbyr. Ta for eksempel treningen. Før, når det aldri var snakk om trening, var det så deilig å stikke innom bloggen din for å få lese om helt andre ting. SÅ deilig. Ikke var det “sexy”, oppstilte bilder, men bilde rav en utrolig pen jente med masse sjarm. Den personen du fremstiller deg som nå blir dessverre en i mengden sammenlignet med andre bloggere. Jeg savner den gamle bloggen din, det ting var ekte. Ingen store pupper og masse utringning, ingen oversminkede ansikt og glansbilder av livet. Håper du tør å skille deg mer ut i fremtiden:)
Vel, jeg vil vel ikke helt si at trening er overfladisk? Da er det jaggu mange overfladiske mennesker i denne verden. Trening er jo en livsstil man gjør for å ta vare på kroppen og helsa si 🙂
Såååå enig! Du er god. Klem til deg <3
Ååh, ta vare på deg selv Lene! Du har et driv ulikt noen annen blogger jeg har lest. Det har gått i ett sett siden du startet, med flere innlegg per dag, uten noen særlige nedturer virker det som, det er ikke rart at man blir avhengig, du har jo gjort dette hver dag i årevis! Jeg blir utrolig inspirert av livsgleden din og drivet ditt og har fulgt med på deg hele veien, da har jeg noen ganger tenkt at det kan ikke være helt bra å holde oppe et slikt kjør som du gjør, og så har jeg tenkt at kanskje du bare virkelig er skapt til det her, altså å blogge. Men jeg kjenner meg også veldig igjen i det du beskriver, et slikt tempo kan fort føre til at man blir urolig, engstelig og redd i andre situasjoner i livet. Jeg ble feks. redd for å ta buss/fly for innbrudd og slike ting som du noen ganger nevner, da jeg hadde litt for høyt tempo i hverdagen. Jeg unner deg sånn å ha det bra og håper ikke at bloggingen går på bekostning av din egen lykke i livet, vi blir jo glad i deg og vil at du skal ha det bra fremfor alt! Du skylder ingen å dele så mye av deg selv som du gjør, så aldri ha dårlig samvittighet ovenfor lesere, vi er bare heldige som får være med og se hva du driver med 🙂 Jeg som er fast lesere kommer verken til å slutte å lese bloggen eller slutte å følge med om du skulle trappe ned eller finne noe annet å gjøre. Håper du får det bedre!
Kanskje du kan ha med deg kameraet ditt heile dagen om du følar for det, men vere på Internett og poste bileta i “kontortida” di på dagtid? Og dermed vere utlogga utanom kontortida du bestemmer deg for 🙂 Og kanskje prioritere blogg sidan det er den du tjener pengar på, og heller trappe ned eller droppe Snapchat og evt Instagram? Berre nokre tankar frå meg 🙂 Uansett eit veldig inspirerande innlegg, Lene! Sikkert fleire enn meg som har godt av å lese det 😉 Klem frå fast lesar som er altfor dårleg til å kommentere her.
Kun ett ord jeg vil legge til: Amen. Tror du beskriver den nye norske folkesykdommen. Samme hva jobb man har,ønsker man å blir bedre,oppnå mål satt av en kynisk verden og man måles faktisk på ALT.
Du er en inspirasjon om du poster 2 ganger i uken eller hver dag,du har en gave og en teft få andre har, og det handler ikke om antall poster. Vær snill med deg selv og stol på at dine lesere/følgere digger deg for den du er.
Takk for at du er en inspirasjon og at du deler en slik personlig post<3 Du er både vakker,snill, flink og intelligent,for ett kvinnemenneske!!!(jeg mener damer må bli snillere med hverandre og gi komplimenter:) over og ut
Du er den mest feige bloggeren jeg vet om. Kan ikke fatte at du ikke er istand til å godkjenne kommentarer som representerer sannheten. Hadde virkelig trodd bedre om deg. Tok visst feil. Håper du en dag er moden nok til å stå i konstruktiv kritikk også. Du lærer mye av det. Lykke til videre!
Vet du hva Sofie, eller skal jeg kalle deg Ida, Mina, Elin, Line? Jeg har faktisk bestemt meg for at ingen av dine kommentarer (bortsett fra denne) skal komme gjennom i mitt kommentarfelt. Jeg har utallige mange kommentarer fra deg som jeg ikke synes noe om. Du er gjennomgående negativ og usaklig, så ja – derfor kommer du ikke gjennom i mitt kommentarfelt. Det synes jeg ikke du fortjener. Enkelt og greit 🙂
For et flott innlegg! Jeg har lest bloggen din i mange år og må si du er flott forbilde, og inspirasjon. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i innlegget ditt. Det er som om du setter ord på akkurat det jeg tenker og føler! Så godt å vite at vi er flere om disse tankene og følelsene! Stå på videre Lene, du er så flink og virkelig en person jeg ser opp til!
Denne traff meg rett i hjertet. Jeg tror dette “jaget” er en del av livet til de aller fleste i dag. Dessverre. Jeg kjenner på det selv, og sliter veldig med å leve i nuet. Jeg gleder meg alltid, og venter alltid på, det neste. Til å reise på ferie, bår jeg er på ferie gleder jeg meg til å komme hjem, når jeg har kommet hjem gleder jeg med til det neste og det neste etter det. Det blir til at jeg blir så opptatt av å glede meg og å se frem til ting, at jeg rett og slett glemmer å leve i nuet. Eller glemmer… Jeg får det ikke til! Det er helt forferdelig. Jeg har ikke noen blogg, men jeg også er hele tiden på. Spiller ingen rolle hvilken tid på døgnet folk prøver å få tak i meg – jeg svarer på sekundet omtrendt. Det er så fryktelig travelt.
Det er nærmest blitt en avhengighet, og jeg skal utfordre meg selv hardt i sommer og legge igjen SoMe og elektroniske duppeditter så ofte jeg klarer.
Enig med å skru av etter 17:00. En idé – om du ikke får roen selv – kan jo være å forhåndsskrive ting som annonser og reklame som du kan poste etter 17:00 (som du gjør klart i kontortiden din om du føler du må, eller ikke liker at du blir fraværende).
Heier på deg
Jeg er hverken på snap, insta eller hva det nå er. Har en facebook- konto som jeg aldri oppdaterer. Lever et supert liv med gutta mine (henholdsvis 43 år, 4 år og 1 år!) og er himla glad for å kunne konsentrere meg om de uten å føle at jeg må dokumentere hver fjelltur, hver is, hvert skritt og what-not. Jeg er mamma og vil bruke tiden på de, ikke på sosiale medier. Nydelig innlegg du kom med der, Lene 🙂 håper du klarer å løsrive deg og kose deg! De får pokker ta klare seg uten deg noen timer/dager! Hihi!