Neidaaa. Det var en lure-overskrift. Absolutt ikke noe tegn til vår i luften her i hovedstaden.. Nå har jeg bomset rundt i samme jakke i over en måned, jeg orker ikke ha på noe annet når jeg går ut, hehe.. Så lenge den er stor, varm og lang så er jeg fornøyd – men i går kjente jeg at det var på tide å snuse litt på våren i forhold til antrekk. Jeg gleder meg så latterlig mye skjønner dere, til jeg kan gå i lette klær igjen, høye hæler, skinnjakke! Det skjer liksom noe litt spesielt i mars, både med det ene og det andre. For det første så våkner jeg så fort dagslyset kommer inn vinduene, og føler meg så opplagt. Noe helt annet enn når man er så trøtt at man nesten ser “mannen med ljåen” før man kommer seg ut av sengen.. Lysere tider, mer opplagt, treningsmotivajonen kommer, det er nye ting i butikkene.. Det skal sies at jeg elsker hver årstid vi har her i Norge og gleder meg alltid til alle, men nå har det vært en veldig lang vinter synes jeg. På tide med vår nå snart ♥ I morgen setter jeg kursen mot sommer, så jeg skal ikke klage!
I går var jeg sammen med McKenzie for første gang på en stund, og da får jeg fine bilder til dere, yey!
Skal ikke legge skjul på at dette var pittelitt kaldt, hehe.. Men jeg elsker dette antrekket. Det er spennende og edgy, og dette skjørtet kan virkelig kombineres med det meste fremover. Det skal med i kofferten til Tulum i hvertfall, det er helt sikkert!
Nå skal jeg snart avgårde til min første time hos coachen. Gruer meg litt faktisk, jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne! Føler meg lettere forvirret akkurat nå. Men jeg får grave frem notatene fra forrige uke og gå inn i “mood” hvor fokuset er å snakke rett fra levra uten å føle at jeg blir dømt. Det er nemlig litt skrekken fra meg- at jeg skal snakke og at personen som lytter skal dømme meg. Men…. Hva er det han ikke har hørt før, tenker jeg. Bort med begrensninger. LETS GO!
Ha en finfin mandag ♥
Jeg har begynt å gå til psykolog selv nå, og jeg hadde akkurat samme følelsen. Var litt nervøs og usikker på hvor jeg skulle starte. Jeg hadde jo så mye på hjertet, men ante ikke hvor jeg skulle begynne. Men så fort jeg hadde satt meg ned i sofaen hennes, så gikk praten i ett..så da gikk det egentlig veldig greit. Møtet ble avslutta med en klem og da jeg kom tilbake forrige uke, så jeg fikk jeg klem igjen når jeg kom inn døra. Den dama er virkelig helt topp altså, så føler meg heldig der.
Men så skal det sies at jeg har vært uheldig også en gang tidligere. Jeg ble overtalt til å ta kontakt med en psykiatrisk sykepleier som jobbet i kommunen. Dette var i et 2014, et år hvor det skjedde mye rart på en gang. Jeg var egentlig ikke så gira på dette, men lot meg overtale likevel.
Møtte opp og skulle i prinsippet sitte der i halvannen time, men istedet ble det tre kvarter ettersom jeg ikke fant frem og jeg måtte en stund på henne også. Så jeg fikk altså bare tre kvarter og ila denne tiden skulle jeg liksom ramse opp hele livshistoria mi. Utlevere alt – noe keg sybtes var litt vanskelig. Jeg fikk jo bare spørsmålet “hva kan jeg hjelpe deg med” og jeg ante ikke hvor jeg skulle begynne. Så jeg begynte helt fra scratch, pg vet du? Jeg fikk ikke sjans til å fullføre en setning engang før hu avbrøt meg og stilte en haug av kritiske spørsmål. Jeg følte meg så dum der jeg satt, og når tida var ute, så avslutta hu møte med å si:” Du har ikke problemer. Du er bare nedstemt du. Med andre ord så er ikke dine problemer alvorlige nok til at du trenger å snakke med noen. Du får komme tilbake om du vil, men jeg tror ikke du har behov for noe hjelp.”
Den tiden der hadde jeg gått arbeidsledig på det 4. året, jeg hadde fortsatt ikke fått meg noe jobb, jeg hadde mistet kontakten med faren min og i tillegg stod jeg i fare for å miste den økonomiske støtten min. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var stressa og utbrent pga livssituasjonen min og i tillegg mistet vi jo Paul to år før. Så det var mye kaos, jeg hadde dårlig råd og slet med å betale regningene mine.
Psykolog var et alternativ og det samme var coach, men psykolog har jo ventetid på nærmere ett år og coach koster jo en hel formue – noe jeg ikke hadde kapasitet til å betale. Så da var denne psykiatriske sykepleieren det eneste alternativet som stod igjen, og hu gjorde ikke annet enn å avbryte meg, stille meg til veggs med kritiske spørsmål, for så å trekke en konklusjon på at mine problemer ikke var alvorlige nok til at jeg kunne få hjelp. Hu mebte at de som hadde behov for hjelp, var de som blitt utsatt for voldtekt, rusavhengighet eller dårlig miljø hjemmefra.
Klart at dem har behov for hjelp dem også, men det har også andre som ikkd har blitt utsatt for det samme.
Følte meg rett og slett forhåndsdømt og mamma gikk nesten i taket i sinne da jeg fortalte henne storyen på tlf.
Heldigvis er psykologen jeg går til nå masse bedre. Hu koster litt, men likevel..jeg vil heller betale en pris for å få hjelp av en som er profesjonell, enn å gå til en som stiller meg til vegg og kritiserer. Ærlig talt, liksom.
Satser på du får en skikkelig coach sjøl..det kan hjelpe hvis du finner den rette personen.
Jeg fikk såå vann i munnen av det smørbrødet du la ut igår! Elsker jegergryte og ostesmørbrød, og en slags blanding av dette må jo være himmelen! Kan du enten fortelle litt her eller lage et innlegg om den? Hva slags sopp brukte du? Stekte du sopp og bacon hver for seg, for så å tilsette fløte og frisk timian og koke dette inn? Hvilket brød brukte du, og stekte du det først alene i smør og salt, før du toppet med gryte og ost og la det i panna på nytt? Du er så kreativ på kjøkkenet, det inspirerer meg masse! 🙂
HEI!! ÅÅÅ så gøy og høre, det var helt latterlig nam!! <3 Fikk så cravings på det igår så måtte bare teste kombinasjonen, og det ble …. MUMS! Jeg har tatt bilder, så skal lage innlegg. Yes – helt riktig det du spør om, brukte champignon 🙂 Stekte dette m bacon, timian og fløte- og før jeg tok dette på brødet med ost, så stekte jeg brødet på begge sider i smør og salt. Så tok jeg det på panna igjen. <3 <3 Kjekt og høre du blir inspirert, yay!
Du har så sinnsykt mye fine fjellklær!! Kan du lage en fjell-outfit blogg asap hvor du samler bilder av deg i turklær? Evt en afterski-edition? Skal på fjellet og trenger sårt inspo til outfits. Det er jo 5 mila på lørdag OG snart påske <3
Klem!!
Hei 🙂
hva heter modellen på LVen?
Sjukt fin og ser ganske praktisk ut