Rolf Ivar er i ett møte – det vil si at jeg har leiligheten heeelt for meg selv. Noe som igjen vil si at jeg virkelig har benyttet sjangen til å pakke. For når jeg pakker roter jeg. Enormt mye. Først slenger jeg alt rundt meg på gulvet, finner frem antrekkene jeg skal ha, prøver ut, ombestemmer meg, bestemmer meg, pakker i kofferten, pakker ut av kofferten, prøver på nytt, ombestemmer meg, bestemmer meg, legger alt ut på gulvet igjen, ombestemmer meg, bytter ut – og finally . . Legger klærne fint sammen og klapper igjen kofferten. Dit har jeg altså IKKE kommet enda. Tror jeg har god margin før Rolf Ivar kommer hjem igjen, så jeg kan rote en liten stund til, kniis! Ikke det at han ikke tåler rot altså, ikke det at vi har det rotete heller, men – det får være måte på . . Regner med alle kjenner seg GODT igjen. Hittil har jeg klart å bestemme meg for dette 
