Vel hjemme i pysjen foran peisen, og godt plassert i favorittstolen etter et herlig ekspressdøgn i Trysil! Ah så godt og komme seg vekk fra pulserende Oslo. For det første så elsker jeg roadtrips, og resultatet av en roadtrip i 2,5 time fra Oslo elsker jeg ihvertfall. Jeg er jo fra landet, så godt mulig en del av meg føler seg litt ekstra hjemme i rolige omgivelser, men fjellet er jo generelt sett et magisk sted. Deilig middag i går, tidlig opp til hotellfrokost og ENDELIG var det på tide å spenne på seg langrennskiene igjen. DET gjør meg lykkelig (beklager capslooken, men jeg følte for å fremheve..) Bare stillheten, snøfnuggene som daler i luften, lukten, de små herlige lydene i skogen, friskt luft i lungene.. Uslåelig ♥ Hvilepuls, også på en onsdag da!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Idag hadde jeg på meg skidressen min fra i fjor som er fra Bjørn Dæhlie, luen også er derfra, og siden jeg har blitt en frostpinne så tok jeg på meg min nye alpinjakke fra Rossignol over. Den hører til den hvite alpinbuksen som jeg kjøpte meg før jul og viste til dere på instastory, veldig mange som kommenterte den. Jeg vet det er litt vanskelig å finne den perfekte hvite alpinbuksen, jeg er superfornøyd, og jakken til er jo bare YES!

Over til dagens realitycheck .. Etter skituren var det på tide med litt mat i magen, sjekket telefonen min og hadde 3 ubesvarte anrop og en melding på svareren – jeg ble litt lettere irritert for hva kunne vel være SÅ viktig. 2 sekunder etterpå tror jeg bare jeg ble angrepet av en eller annen lammelse i kroppen, kan ikke forklare reaksjonen for jeg visste jo enda ikke hva det gjaldt. Men når en stemme andre enden presenterer seg for å være lege og lurte på om jeg kunne være så vennlig å ringe opp igjen, ja.. Da steg hvilepulsen ganske så kjapt..

Min første reaksjon var faktisk og gå inn på facebook-chaten til alle familiemedlemmene mine, og se når de var pålogget sist. For å få telefon fra lege, det forbinder jeg med en eller annen ikke så positiv beskjed om noen jeg er glad i. Jeg turte rett og slett ikke ringe tilbake til legen før jeg hadde kontroll over de jeg er så glad i. SÅ rammet av frykt blir jeg når jeg får sånne telefoner. Det er helt forferdelig og det spinner hundrevis av tanker i hodet ditt. Mulig jeg overdramatiserer- men det var sånn det føltes. Du vet når du blir rød i kinnene og ørene og hjertet nesten banker ut av brystkassen. Jeg prøvde å tenke på hvorfor i alle dager en lege skulle ringe meg, og summerte raskt opp at jeg faktisk ikke har følt meg så bra i det siste.. Ja, dere vet, tankene spinner når man ikke vet hva det gjelder.. Så jeg måtte jo bare “face the fear” og ringe tilbake.

Når det første legen sier etter han har presentert seg selv er disse ordene ; “Du var jo inne hos oss og tok en mammografi for et år siden … Den kulen.. Har du den fortsatt? ” Vet dere hva? Det er lenge siden jeg har følt på en sånn akutt-dødsangst. Jeg vet ikke hva som går av meg, men jeg bare stivnet helt. Jeg var sikker på at nå skulle jeg få beskjeden om at de hadde oppdaget noe og at det faktisk var noe som feilte meg. Jeg unner virkelig ingen å bli syke..

Etterhvert (noe jeg mener ALLE burde tenke på når de skal fortelle noen noe som ikke er så hyggelig men som likevel IKKE er så farlig, SI DET FØRST i samtalen. Ikke ut i samtalen) .. Uansett. Etterhvert sier han – det er ikke noe galt altså, men..

Saken var. For et år siden, oppdaget jeg en kul i det ene brystet. Og ble selvsagt bekymret, så jeg dro til legen for å få sjekket det ut. Tok mammografi og det ene og det andre. Husker jeg stusset litt på legen, men følte likevel på et vis at jeg var i gode hender, så jeg lot det ligge, og lettelsen av at det ikke var noe alvorlig gjorde vel at jeg glemte det hele. Ingenting farlig, det var et eller annet med brystvevet mitt som gjorde at jeg kunne få type kjertler eller lignende, ikke vet jeg. Jeg kryssjekket det med familien og med google, så jeg følte meg trygg.

Det verste med det hele er at den legen jeg gikk til- var en innleid lege.. Vel… Denne legen har da så vidt jeg forstod blitt gransket i ettertid, og 600 (!!!!) pasienter har blitt oppringt, og revurdert ift arbeidet han gjorde da han var innleid der. Inkludert meg. De sier bildene mine er fine, men at de likevel stiller spørsmål til arbeidet hans og vil ha meg inn på ekstra kontroll for å utelukke 100%. Jeg er så utrolig takknemlig for at de faktisk gjør dette, og at de selvsagt tar dette alvorlig når i etterkant.. Tenk om jeg, noen andre, eller flere andre har fått feilbehandling og går syke uten at vi vet det, fordi ETT menneske ikke gjør en så alvorlig jobb ordentlig. Jeg føler meg frisk og grei, men tenk på utfallet for eventuelle andre.. Jeg synes det er helt ut av en annen verden. Tenk så mange fatale feilvurderingen som gjøres idag. Jeg kan ikke få sagt nok hvor tragisk det er.

Så jenter. En reality-check idag. Jeg kunne jo ikke vite at jeg hadde en tulling av en lege som undersøkte en så alvorlig ting hos meg, og det kunne jeg heller ikke gjort noe med. Men det jeg kan gjøre noe med er å passe på og fortelle dere at dere må være flinke og sjekke etter kuler og lignende, å gå til legen om noe unormalt skulle dukke opp, bedre og få det sjekket ♥ Vi må passe på hverandre. Sjekk dere selv og gå om dere finner noe, eller gå uansett.

.. Det var dagens lille utblåsning fra meg, jeg bare følte for å fortelle om det. Følelsen av å få en telefon man ikke ønsker, om noe man ikke vet hva gjelder er bare helt pyton. Man blir så redd for de rundt seg som betyr så mye. Heldigvis gjaldt det meg selv denne gangen og jeg tror jeg føler meg sikker på at alt er bra.

Nå skal jeg glede meg over godstolen, fyr i peisen og middagen jeg snart skal lage. Små gleder som egentlig er veldig store i det store bildet.

Klem