Dette er et utrolig tungt innlegg å skrive. Tårene presser på før jeg i det hele tatt har begynt. For det første har det vært ubeskrivelig hardt å innse for oss som faktisk står i dette. Men det er også veldig sårt å blottlegge seg i offentligheten som jeg gjør på våre vegne nå. Det er jo en privatsak, men for å unngå spørsmål i etterkant når ting er enda sårere, er det bare å få skrevet ordene nå. Dette er ikke noe vi gjør med lett hjerte, og er nok den tyngste avgjørelsen både jeg og Gard har vært borti så langt.

Lille jenta vår med den skjønneste og rareste personligheten. Som vi elsker så inderlig, latterlig høyt! Som familie og venner av oss elsker så høyt! Når jeg får besøk og Levi er hos Gard er noe av det første jeg hører: : Hæ er ikke Levi her? Hehe. Elsket av mange hun lille skatten vår ♥ Lager alltid liv og røre.

Det er ikke noen tvil om at denne avgjørelsen føles som et nederlag for oss begge. Men til syvende og sist er det kun Levi og hennes fremtid som skal ha fokus, og den fremtiden skal være den aller, aller beste.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Levi er en fantastisk hund, herregud så herlig hun er. Klønete, sjarmerende herlig, og forbaska sta. Men faktisk bare sånn at det blir skjønt, og vi må le av det. Her for noen uker tilbake var løpetiden i gang, og det var litt av et syn å se henne i Gard sitt Levis’ undertøy. Ler høyt for meg selv når jeg skriver dette. Tristhet blandet med glede, fordi disse 14 månedene med Levi i livet har vært helt magiske. Gitt så mye glede, så mye lærdom, erfaringer, og ikke minst – KOS! Det aller skjønneste er når hun om morgenen legger snuten på kanten av madrassen og ser på meg med verdens mest uskyldige lysegrønne øyne, og spør om lov for å få komme opp i sengen til meg. Og når jeg sier HOPP, hopper hun gladelig opp. Men hun vil ikke ligge inntil. Nope, det er bare å glemme, frøkna er sta skjønner dere. Hun skal ligge for seg selv. Eller når hun kommer med den “i-hjel-bitte” klønte fugleleken sin og insinuerer at jeg skal gjemme godbit i sånn hun kan bruke et par minutter på å få den ut. Og hvor glad hun ALLTID er når jeg kommer inn døren, enten jeg har vært borte i timer, eller 2 minutter. Alltid like glad,og virkelig en bestevenn som alltid er der.

Huff, den tomhets følelsen jeg har inni meg når jeg skriver dette er vond, så forferdelig vondt.. ♥

Etter mye vurdering frem og tilbake, og mulige løsninger, har jeg og Gard kommet frem til at vi må gi Levi bort til noen andre. Og det trodde vi aldri ville bli et tema, men nå er det en realitet. Fy søren det er vanskelig å innrømme, og innse.. Etter vi gikk fra hverandre har vi jo sett at det har bydd på utfordringer. Det er ikke bra for Levi å dra frem og tilbake mellom meg og Gard, hun må ha stabilitet, og ro. Og sånn som ting er nå, er det for mye ansvar for en av oss alene. Det er tidkrevende å ha hund alene. Kjærligheten og tryggheten hun får av oss er uendelig, og kan ikke beskrives – men når alt kommer til alt så vet vi at hun fremover trenger å ha det mer stabilt. Hun trenger en familie, som ikke bor i byen, hvor hun kan løpe rundt og leke seg i grønt terreng, snuse rundt uten bånd rundt halsen, og gjerne med andre hunder også, for sosialiseringen sin skyld. Lille Levi er en perfekt familiehund, og det er i et sånt hjem hun må være. Og vi skal sørge for at hun får leve livet sitt videre hos noen som kan gi henne det hjemmet og livet hun fortjener. Dette har vært oppe til vurdering lenge, men alt føles så mye mer virkelig når jeg skriver det ned.

Hadde jeg og Gard fortsatt vært et par hadde vi selvsagt ALDRI en gang vurdert å gi henne fra oss, men vi kan ikke sende henne frem og tilbake oss i mellom resten av hennes liv, det går ikke. Så vi må tenke på henne, og ikke oss selv i denne situasjonen vi nå er oppi.

… Om noen av dere har over gjennomsnittet interesse for verdens beste Levi, på riktige grunnlag, og kan gi henne det hun trenger for å få den beste fremtiden, er dere hjertelig velkommen til å sende meg en mail. Eller om dere kjenner noen som så inderlig ønsker seg en Toller, så tips gjerne ♥ [email protected]
Vi kommer ikke til å gi henne fra oss med mindre vi vet 100% at hun får det fantastisk!

Dette er nok en av de tristeste ordene jeg har skrevet inne på denne bloggen, og det føles alt for vondt. Livet er ikke alltid en dans på roser, nå er fremtiden til Levi i våre hender, og vi skal gjøre alt i vår makt for at hun skal bli den lykkeligste hunden på fire bein.

Levi, mammaen og pappaen din elsker deg uendelig. Alltid

♥