En god gjerning

Idag skjedde det noe veldig spesielt. Noe som viste hvor viktig det er å ta vare på sine medmennesker, og ikke minst å hjelpe. Det var helt tilfeldig at jeg satt på barkrakken ved vinduet på kjøkkenet, da jeg fikk øye på en gammel mann som så litt forvillet ut oppe i “skogen” rett over veien her hvor vi bor. Jeg tenkte ikke så mye over det med det samme, annet enn at han helt sikkert var ute og gikk seg en søndagstur. Etter noen minutter, ser jeg at han sliter litt med å komme seg opp skråningen, som er utrolig bratt – og kjente jeg ble litt bekymret med en gang. Jeg visste jo ikke hvor gammel han var eller hvem han var. Noen sekunder etter faller han bakover og seiler ned skråningen, og i full panikk sprang jeg opp til Tone og Daniel (svigersøster og kjæresten) for å få deres hjelp. Det tok ikke mange sekundene før vi var ute, og da hadde den gamle mannen kommet seg opp på beina. Vi merket med en gang at han ikke hadde kommet dit med vilje, han visste ikke hvor han var, eller hvor han skulle stakkar. Vi klatret over gjerdet, og fikk snakket litt med han. Deretter hjalp vi han opp, og vekk fra “skogen.” Han hadde aldri klart å komme seg opp derfra uten vår hjelp. Vi prøvde lenge og finne ut hvor han bodde, men han visste det heller ikke selv. Uff – fikk så vondt av han. Så sprang jeg og hentet bilen, mens Tone og Daniel passet på han. Så kjørte vi han til nærmeste gamlehjem, siden vi tippet at han bodde der. Det gjorde han ikke, men de som jobbet der fikk tatt noen telefoner og fant til slutt ut hvor han bodde. Vi satte oss i bilen og kjørte avgårde med èn gang, jeg og Tone fant frem til sykepleierne som kunne fortelle oss at de hadde ringt politiet fordi ingen fant han. Vi fikk levert han tilbake i trygge omgivelser, og godt var det. Stakkars, det er ikke alltid enkelt å være gammel. Utrolig rørende å se gjensynet mellom han og kona, hun måtte ha vært så bekymret stakkar. Og takket oss med fine ord og klemmer. Jeg kjente selv at tårene presset på da ja.. “Hva skulle man gjort uten ungdommen nå til dags” sa hun til oss. Ah, den setningen smeltet ihvertfall mitt hjerte. Så idag har vi virkelig gjort en god gjerning, og det føles kjempe godt. Jeg er glad for at jeg tilfeldigvis satt med kjøkkenvinduet og fikk øye på han. Det er viktigere enn vi tror, og passe på å ta vare på hverandre. <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg