Hei fra en kafé på Aker Brygge. Elsker å sitte i vinduet med kaffe og jobbe med musikk på ørene. Ute er det så deilig temperatur. Heldige oss ♥ Nå er flybillett hjemover bestilt, og mandag blir det sommerferie på denne jenta. Og i forkant av det så vil jeg gjerne bare skrive noen ord om hvilke forventningene dere fantastiske lesere av denne bloggen kan ha til meg i sommer.

Jeg har de siste månedene jobbet veldig med meg selv i forhold til å bli bevisst på visse ting i livet mitt. Jeg har en fantastisk dame som jeg snakker med når jeg virkelig kjenner at jeg trenger det, har ikke sett henne på 1,5 år – men for noen uker tilbake tok jeg turen for å lufte hodet. Hun trengte ikke si så mye, men de få tingene hun sa har gjort at jeg har lært meg å tenke annerledes, ta andre valg, og være bevisst på de tingene som plager meg. Og de tingene som plager meg har ingenting med dere å gjøre, altså. Bare så det er avklart, hehe ♥

Konklusjonen er at jeg som person er litt sånn allergisk mot press – altså, jeg har en type press-angst på et vis. Og den har jeg kun lagt på meg selv, det er i mitt hode. Det knyttes nok opp til “flink-pike-syndromet” som så mange av oss sikkert kjenner oss igjen i. Jeg har hele livet mitt, og spesielt de siste årene alltid hatt dårlig samvittighet. Jeg har dårlig samvittighet for alt. Om jeg ikke strekker til, om jeg ikke leverer, om jeg ikke er på, om jeg sier nei. Jeg sier nesten aldri nei. Og det er ikke alltid positivt. Men jo eldre jeg blir – jo klokere bli jeg. Jeg lærer ting om meg selv hver eneste dag, og det er det mest interessante jeg vet om – man kan aldri bli skikkelig “utlært” på livet, tenker jeg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Grunnen til at jeg aldri sier nei, er av disse enkle grunnene. Jeg er redd for å skuffe andre, og redd for at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for valget i ettertid. Jeg hater de to følelsene. Det jeg gjør mot meg selv når jeg ikke sier nei når jeg føler jeg vil si nei, er jo ganske enkelt at jeg skuffer meg selv, og sier nei til meg selv. Jeg setter annet, og andre foran hva jeg selv vil. Og sånn har det vært i så mange år jeg kan huske..

Man må jo selvsagt kalkulere seg litt frem til hva det ikke er ok å si nei til også, ikke sant? Man vil jo ikke skuffe venner, familie, kollegaer og alle andre som er viktige i livet. Men man må likevel ikke alltid si ja. Det jeg sliter med er at jeg, selv om jeg er helt berettighet til å si nei i mange situasjoner, føler på dårlig samvittighet. Så skal jeg gjerne unnskylde meg for det i ettertid – men saken er at i de aller fleste tilfeller, så er “skuffelsen de får” kun i mitt eget hode, jeg “dramatiserer” det når de egentlig synes min avgjørelse er helt OK. For jeg stiller alltid opp når det trengs, og gjør ALT i hele verden for mine nærmeste. Og da er det ok å si nei når man trenger det.

Dette var jo den private-siden av det – men jeg tror mye av press-angsten kommer av den rollen jeg har i det offentlige. Det forventes jo ting av meg, og det er jo selvvalgt, så jeg kan jo bare legge skylden på meg selv. Poenget mitt her er at jeg ofte tror at det forventes mer av meg enn det egentlig gjør. Og når jeg føler det sånn, og kanskje da får en eller to kommentarer som påpeker forventninger, så kan jeg føle meg helt pyton. Selv om jeg ikke trenger å føle det..

Essensen i innlegget mitt i dag, er vel egentlig at jeg må lære meg så sette “hva Lene egentlig vil” først. Og derfor vil jeg gjerne avklare på forhånd av sommerferien at bloggen kommer til å fungere som en slags dagbok, hvor jeg (når jeg vil og føler for det) oppdaterer fra dagen min, viser bilder av dagen min, og antrekkene mine. Og that’s it. For det er det jeg vil ♥ Jeg vil ta meg en pause, men ikke en pause likevel om dere forstår? Jeg føler på presset til å levere bedre, og best, og inspirere og når jeg kanskje ikke har gjort det på noen dager, gnager det på samvittigheten for dere. Men nå skal jeg sette meg selv først – og titte innom dere når det føles som at jeg har lyst til å dele! Det kan være hver dag, eller annen hver, eller et par ganger i uken. Og når sommeren er over er det back on track igjen, og det gleder jeg meg allerede til! Jeg har så mange spennende prosjekter i ermet – og derfor trenger jeg å lade Lene så godt jeg kan denne sommeren ♥

Ja – dette ble en lang avhandling, men rett fra hjertet og helt ærlig. Tusen takk for at dere fortsatt leser bloggen min, etter så mange år! WOW!! Det er lykkefølelse det, når dere er her!

God klem fra meg ♥