Hei dere, og hei til mandagen! Jeg kan ikke fatte og begripe at det er julaften om 5 dager, jeg har ikke fått opp julepynt på det pinglete juletreet mitt enda, jo! Men julemusikken er på og på onsdag skal jeg lage deilig julemiddag til meg og J siden jeg drar hjem til Midsund på fredag. Så da kommer den nok snikende.

I går tok jeg meg en fridag fra bloggen, følte for å bruke dagen sammen med Jørgen, og på ettermiddagen dro vi til Asker på familiemiddag og bursdagsfeiring! Da var hele gjengen samlet, og vi var 12 stykker til sammen. Utrolig koselig ♥ Etter middag hentet vi Levi på Fornebu, og jeg er så latterlig glad for å se godjenta mi igjen. Hun har bursdag om 2 dager og blir 1 år, tenk det! Så vi skal feire med leverpostei-kake, og pakke med leke og godbiter ♥

Verdens fineste jente!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

På fredag var jeg og Renate på Ugly Christmas Sweater Party, og det var så utrolig gøy! Jeg var Rudolf’s wifey som dere kanskje så på instagram! Lørdag var det duket for jule- og champagne lunsj med noen av J sine venner, så helgen har vært morsom og innholdsrik ♥

Yes, og over til dagens innlegg – jeg har jo laget sånne poster før, men jeg tror ikke dere vet akkurat disse tingene om Lenemor! Here goes, 10 ting dere (kanskje?) ikke vet om meg og min personlighet!

• Urettferdighet er noe av det verste jeg vet. Urettferdighet generelt, men i dette tilfelle tenker jeg på hvordan enkelte mennesker kan oppføre seg mot andre. Gjelder både mot meg selv, eller mot andre som står meg nær. Når man får noe mot seg som man absolutt ikke fortjener kan jeg altså bli utrolig oppgitt og irritert, til og med sint om det går langt over streken. Dømming, antagelser og i verste fall anklagelser som ikke henger på greip er så utrolig waste of time og energi.

  Av og til må man ta selvkritikk og se seg litt i speilet før man buser ut med det ene og det andre til mennesker som ikke fortjener det. Man må alltid se ting fra flere sider! Er det egentlig andre sin feil at situasjonen er som den er, eller er det din egen? Det kan være så mangt, men la meg ta et eksempel.

  Det er mange som bestemmer seg på forhånd at man ikke liker en person. Og uten og faktisk gi personen en sjangs, eller lytte så kan de både være frekk, dømmende og rett og slett ufordragelig i oppførselen, og dette er voksne mennesker vi snakker om. Spørsmål som “Ehh.. Hva var det du het igjen?!” (For 28 gang på rad, bare for å understreke at man er nedlatende) og “Men du er vel bare en sånn bloggejente du?” .. Ja vel, så har du bestemt deg for at du ikke liker meg, men hva med og faktisk gå litt inn i deg selv og tenke – la oss gi jenta en sjangs til å vise hvem hun er? Det er jo dessverre også litt ironisk når det viser seg at personen selv er arbeidsledig og vil prøve å føle seg bedre ved og se ned på meg? Jeg hadde feks ALDRI sett ned på noen bare fordi de er arbeidsledig? Det får da være grenser.

  Det er mange eksempler på urettferdighet for mennesker faktisk bare må gå litt inn i seg selv, det gjelder å være åpen, imøtekommende og god, uansett ♥

• Jeg er ikke veldig fan av hverken diskusjoner eller krangler. Ja, jeg er kanskje eller ikke bare kanskje, men jeg ER konfliktsky. De er i seg selv selvsagt ikke noe problem, men så fort jeg synes en diskusjon eller krangel er urettferdig, har jeg veldig lett for å sette jeg opp et slags forsvar rundt meg selv, som det er vanskelig å komme gjennom. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, det er noe jeg har “begynt med” de siste årene, og jeg tror nok det er fordi jeg beskytter meg selv på en eller annen måte. Jeg er ikke nødvendigvis langsint eller sur, men om jeg synes ting er urettferdig kan jeg bli kald og tilbaketrukken, derav dette forsvaret som det er vanskelig å komme gjennom for andre.. Her må jeg ta selvkritikk for å bli bedre!
• Jeg har en ganske sterk psyke. Det skal mye til for å bryte meg ned, og det skjer svært, svært sjeldent. Men når det først skjer, en sjelden gang i blant, så er det kroppen som sier ifra. Det trenger ikke nødvendigvis å gå utover humøret mitt på noen måte, men jeg kan merke på hele kroppen at nok er nok.
• Jeg drives veldig av samvittighet. Jeg er ikke så flink til å si nei for eksempel, og ikke vil at andre skal føle seg “sviktet” av meg på noe vis. Ikke at de blir sviktet altså, men jeg føler jeg svikter fordi jeg av og til må si nei grunnet jobb eller andre ting. Jeg er veldig opptatt av å opprettholde kontakten med mine nærmeste kontinuerlig, ellers kan jeg også kjenne det veldig på samvittigheten. Dette kan til tider bli veldig slitsomt, og jeg må lære meg å skru litt av..
• Jeg er ALLTID smilende og blid. Det eneste som kan meg i dårlig humør er urettferdighet som jeg nevner i det første punktet.
• Når jeg er hjemme alene (altså nå bor jo jeg alene da..) Men når jeg ikke sover sammen med Jørgen, har jeg en”sykdom” som jeg kaller “gjøre på absolutt alt annet enn å faktisk legge seg i fornuftig tid..” syndromet. Jeg styrer alltid med ett eller annet, husarbeid, jobb, generell surfing på nett, og plutselig er klokken 02-03! Hvorfor er det sånn? Ellers er jeg så utrolig flink å legge meg tidlig! Litt håpløs der altså.
• Jeg har faktisk et problem med å klare og faktisk følge med på noe når jeg er alene. Jeg kan sette på en film, kose meg i sofaen, og glede meg over filmen – for all del. Men faller jeg bort? Som regel 79 % av tiden. Da må jeg bare sjekke mobilen, og bare svare på den ene mailen, eller bare, eller bare, eller bare. Altså!! ORVIK! Dette er helt håpløst og jeg vet jeg ikke er alene om dette..
• Jeg har et liv som går i et bankende kjør. Hvilepuls er ikke tema hos meg. Men jeg elsker det egentlig, liker full rulle jeg! Men av og til, kan jeg kjenne på hele meg at jeg må bremse. Bremse fullstendig ned. NØDBREMS! Og det har jeg gjort denne uken her. Jeg har vært hjemme, slappet av, kost meg i sofaen, etc – og det kjente jeg at jeg trengte. (Godt jeg er litt fornuftig innimellom slagene)
• Jeg har sluttet å være hus og mørkeredd! Det er så ironisk. Når jeg bodde på Aker Brygge i halvparten så stor leilighet, var jeg livredd! Mens nå, i ett gammel bygg fra 1870 tallet, ikke i det hele tatt. Sover ikke med lyset på engang. Eller støvsugeren foran utgangsdøren slik jeg gjorde på Aker B! Hehehehe, jeg må le.
• Jeg er verdens dårligste og den mest rotete pakkeren jeg selv kjenner. Jeg kan pakke veldig fint TIL tur, men jeg ender alltid opp med dårlig tid til flytoget fordi jeg må SITTE på kofferten for å få den igjen. Av og til sprekker til og med glidelåsen. Er det mulig. Når skal jeg lære? Når jeg skal HJEM fra tur ……. Enda verre. Jeg er håpløs, for å si det mildt. Det er bare kaos og rot i den kofferten når Lenemor setter snuten hjemover. Håpløst. Og jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å bli bedre på det heller.

  Nå skal jeg på legen, for å sjekke en kul faktisk! Jeg er ikke bekymret (tror jeg) men det gjelder å ta tak i det så fort man merker noe annerledes.. Husk det jenter, passe på seg selv ♥ KLEM