Det er svært sjeldent jeg lar meg provosere, for i de fleste sammenhenger hvor man får kritikk og folk skal mene noe – må man bare respektere at man er forskjellig, og ikke alle kan like alle eller alt. Helt fair. Sånn er verden, og det er jeg veldig innforstått med.
Jeg er personlig på min blogg, men ikke privat. Noen ting er forbeholdt meg selv, mine venner og min familie- det er ikke alt som omgår alle. Det må man respektere. Når jeg derimot får tips om at det florerer med meninger om mitt “private, private” som ingen har noe med- da kjenner jeg at det tennes noen plugger i meg.
La meg forklare nærmere.. Forrige uke skrev jeg et innlegg hvor essensen var at jeg oppfordret til at man skal bruke tiden til det som er viktig for en i den fasen man er i i livet, og luke ut det som ikke gir en noe som man kan bygge videre på. Kvitte seg med blokkeringer som kanskje ligger og ødelegger for hva som måtte komme. Et innlegg som var ment for å inspirere har tydeligvis skapt “debatt” over flere sider inne på KG.
“ModestyBlaise” som starter det hele, skriver …
“Tiden får du aldri tilbake” og “sett av tid til det som er viktig for deg”, sier hun som er 31 år, singel etter eget ønske, prioriterer reising og shopping, men likevel sier hun ønsker seg familie og barn “….én vakker dag”.. Kanskje hun burde lest bloggen til Ønskemamma, eller snakket med noen andre som utsatte det der alltid dårlig passende greiene med å stifte familie litt for lenge?
Hvor noen svarer det som for meg er det mest åpenbare : Kanskje Lene skal få barn og mann når hun selv vil?
Og andre kaster seg på og skriver : Jeg synes det er fint at hun ikke har fått barn med noen
Videre skriver en annen : Hun har da vel ingen hastverk om hun velger å prioritere andre ting enn barn akkurat nå? At folk i det hele tatt legger seg oppi det, det er et personlig valg. Utrolig irriterende når folk skal ha sin mening om når andre bør tenke på å få barn.
Å få barn er et helt privat valg. Dette er heller ingen selvfølge. Det er faktisk ikke sånn at alle ønsker barn i tidlig tredve åra. Det er mye man kan ta bloggere på, men akkurat dette blir for dumt.
“ModestyBlaise” fortsetter …
Klart det. Men noen burde gi henne en reality check på hvor god tid hun faktisk har. For å bruke Ønskemamma igjen som et eksempel, siden hun er en offentlig person via blog om temaet, så var hun 37 år da hun oppdaget at hennes egne egg var blitt ubrukelige, og eggdonasjon and all that jazz måtte til. Det må være grusomt å oppleve at ens egen kropp “går ut på dato”, og ikke får til det man ønsker seg som mest, og det kvinnekroppen liksom er laget for å kunne gjøre: bære fram barn. Uten å lage en alt for lang utgreiing om temaet, så burde Lene fokusere på å finne han der drømmemannen sin, holde på ham, og lage unger, hvis det nå er det hun ønsker seg. Det er å lyve og holde folk for narr, å si at vi damer kan utsette det i det uendelige. Det er Lene selv som sier at familie er så viktig og “klart jeg vil ha barn”. Kom deg på saken da, jente.
En annen skriver : Hvordan vet du at hun ikke desperat sitter på diverse datingsteder på nettet og søker etter sin sjelevenn ? Jeg kjenner ikke Lene, og forsvarer ikke forbruket hennes på materialistiske ting, men selv om hun fremstår som “lykkelig single” på bloggen kan dette være ufrivillig, og jeg synes man skal være forsiktig med å synse og mene når folk skal få barn. Det er mye som skjer bak lukkede dører
Videre skriver ModestyBlaise ;
Det kan være. Men rart å pushe “det fantastiske singellivet” så hardt, og til og med gi konkrete råd til andre jenter i kommentarfeltet om å gå hvis “ting føles feil”. “When you know, you know”, også videre. Hun gjentar stadig at hun har vært i forhold siden tenårene, og at hun ENDELIG er fri, nå som trettiåring. Så grusomme år det må ha vært for henne.
.. Jeg er litt usikker på om denne personen er klar over hvordan dette med kjærlighet, mann og barn fungerer.
Man hopper ikke på det første og beste for å sette et barn til verden!
Det er vel ganske åpenbart at man først finner mannen som man kan skape en stabil og trygg relasjon og forhold til, og som føles RETT! At man skal unne seg å nyte hverandre, og dermed sette et kjærlighetsbarn til verden når tiden er inne for det. Så vidt jeg vet så er det litt vanskelig å gjøre dette når man er singel. Og er det helt utenkelig at man som menneske v il nyte litt tid for seg selv, føle seg fri når man har vært i forhold av og på siden man var 16 år? Tid til å finne seg selv, bli helt og dermed forhåpentligvis møte en herlig mann som føles helt rett? Og som man kan se en fremtid med?
Etter min mening har hverken ModestyBlaise eller andre noe de skulle sagt om når jeg, eller andre for den saks skyld ønsker å få barn. Å få barn er det største i verden, og det skal ikke gjøres før det er lagt til rette for det, eller før man er klar for det. For meg er det helt ubegripelig at man kan mene noe om et så personlig valg. Første bud for å få barn, kjære deg- er jo først og fremst å finne den som man ønsker å få barn med. Og når man først er så heldig å finne han, så er det vel opp til hver enkelt NÅR man ønsker dette. Tiden må jo være inne for de det gjelder, tenker jeg- og hva andre måtte mene er helt uviktig.
Jeg for min del, har aldri hatt hastverk med barn, men selvsagt ønsker jeg meg det på sikt. Og dette har jeg vel ved noen anledninger nevnt i en bisetning i en spørsmålsrunde i ny og ne. Det er ikke sånn at dette er noe jeg fronter! Misforstå meg rett, jeg elsker barn, og jeg gleder meg stort til den tiden kommer – men det er absolutt ikke noe jeg stresser med. Det har jeg aldri heller gjort.
Videre skriver denne personen at jenter som meg glemmer å skape seg familie.
Selv om jeg nå har mitt første singel år siden 16 års alderen, og prioriterer min tid slik det føles rett for meg, om det er reiser, jobb, venner eller annet- så er vel det helt og holdent kun opp til meg? Jeg fyker ikke rundt og stresset med å finne en og få barn med fordi jeg skal please andre eller for å leve opp til forventningspresset hva gjelder familieliv. Selvsagt gleder meg til å finne kjærligheten igjen, herlighet- kjærlighet er det beste som finnes! Men ikke for enhver pris.
Videre vil jeg oppfordre til å være litt forsiktig med sånne påstander og utsagn. Som flere andre poengterer i tråden, så er det ikke alle som kan få barn, det er heller ikke alltid lett for alle å få barn med det første, og dette er et sårt tema for så mange. Det er ikke alle som er velsignet på den måten og derfor synes jeg bare det blir helt følelsesløst å legge seg borti noe så privat. Man vet aldri hva som skjer bak lukkede dører.
Dette synes jeg var tull. Jenta er 30. Hun er fremdeles ung, og ingen vet hva fremtiden vil bringe. Nå er jeg kritisk til mye av de tingene Lene foretar seg, men når hun selv ønsker å få barn ser jeg NULL verdi i å diskutere. Det er ingen sin sak. Det er faktisk ikke alle som får barn i 20-årene, og ikke alle havner i Ønskemamma sin situasjon heller. Selv har jeg en søster på 41 med termin i januar. Så dette temaet synes jeg man kan legge dødt.
Kunne ikke sagt det bedre selv.
♥